Massasje av bekkenbunnen kan forebygge fødselsrift og klipp

Les og lær hvordan du som gravid kan tøye og massere bekkenbunnen for å være med å forebygge fødselsrifter og klipp under fødsel.

Hvorfor massere bekkenbunnen før fødsel

Bekkenbunnen strekkes opp mot 300% ved en vaginal fødsel. Ingen annen muskel tåler samme strekk. Bekkenbunnen vår er derfor svært elastisk og skapt for å føde. Når bekkenbunnen blir strukket under fødsel kan det oppstå fødselsrifter. De fleste får bare en liten rift i huden, mens andre dessverre får en større fødselsrift som kan føre til skader på endetarmens lukkemuskel. Årsaker til dette kan du lese mer om her.

Teorien bak det å tøye og massere bekkenbunnen før fødsel er at vi ønsker å forberede bekkenbunnen på strekken som den utsettes for under fødsel. Massasje gjør vev mer elastisk som vil være en fordel under fødsel. Massasje er derfor et forebyggende tiltak for å unngå fødselsrifter og klipp under fødsel.

Et annet godt tiltak er bekkenbunnstrening. En sterk bekkenbunn er også mer elastisk hjelper ved vaginal fødsel. Les hvordan du kan utføre bekkenbunnstrening her 

Hva er perineum?

Perineum er området mellom skjedeåpningen og endetarmen. Det består både av hud og bekkenbunnsmuskulatur. Denne muskulaturen støtter både blære, tarm, livmor og skjedevegger.

De fleste rifter går fra skjedeåpningen og mot endetarmen i ulik grad, altså perineum. Hvis du blir klippet under fødselen utføres det fra nedre halvdel av skjedeåpningen på venstre side og ut mot venstre side av perineum.  Både klipp og rift skjer som oftest i perineums området og derfor er det lurt å massere og strekke her, fordi perineum er ekstra utsatt under fødsel.

Hvordan gjennomføre perineumsmassasje

Forberedelser:

• Vask hendene og klipp neglene korte.

• Kjøp eller finn fram olje eller glidemiddel med E-vitamin / B5- vitamin. Disse vitaminene er med på å gjøre vev og arr mer elastisk.

• Mandelolje eller hvetekimolje fra apoteket er gode, naturlige og skånsomme oljer som er fine til perineums massasje. De er også gode i bruk som glidemiddel.

• Olivenolje er et også et alternativ hvis du ønsker å bruke noe du har fra før.

• Vær på et sted du klarer å slappe av. Noen liker bruk av varmeflaske eller ta en varm dusj først for å slappe av.

• Utgangsstillinger:

• På huk

• Tilbakelent i sengen bygd opp med puter, med knærne bøyd og føttende inntil veggen.

• Stående med en fot hevet opp på badekarkanten, toalett eller stol.

Perineumsmassasje:

1. Start med å ta E-vitamin olje på hendene og litt rundt perineum og skjedeåpningen.

2. Begynn med å plasser tommelfingrene nederst i nedre halvdel av skjedeåpningen som vist på første bilde. Press ned mot analåpningen og litt ut mot skjedeveggene. Hold denne posisjonen i et minutt. Etter hvert vil du begynne å kjenne at vevet strekkes og tøyes.

3. Start med å forsiktig massere nedre halvdel av vagina. Press forsiktig nedover også masser ut til begge sider. Bruk denne u-formede bevegelsen i ca. 2-3 minutter.

Gjøres daglig eller når det passer for deg fra uke 34/35 i svangerskapet og uttover. Det vil nok ta et par uker før du kjenner at vevet er mer elastisk. 

Ubehag

Husk at perinuemsmassasje skal være behagelig og stopp derfor his du opplever ubehag eller smerte. Vil du lese mer om smerter i underlivet, klikk her.

Det kan også være fint å massere perineum etter svangerskapet også. Vent til det har gått 6-uker slik at sår og vev har fått tilhelet seg fra fødselen. Ikke alle er klare for berøring seks uker etter svangerskapet, men det er trygt etter uke 6 for dem som føler seg klare. 

Har du bekkenbunnssmerter eller underlivssmerter som vaginisme eller vestibulitt kan dette også være en fin øvelse. Men husk at det ikke skal være ubehagelig.

Ta kontakt hvis du ønsker, råd, veiledning eller undersøkelse. Våre fysioterapeuter og osteopater er spesialiserte på dette.

Skrevet av Julie Braadland, fysioterapeut ved avd Storo

Endelig kan du få lymfemassasje på Bekken og Barn, avdeling Skøyen!

Lymfemassasje passer perfekt for deg som er gravid da det er vanlig å bli hoven under et svangerskap. Å støtte lymfesystemet kan hjelpe for å forebygge de plagene som ofte kommer når man blir hoven i kroppen. Massasjen pågår i 90 minutter og du kan få massasje uansett hvilken uke du er i. Det er veldig viktig å drikke mye væske både før og etter en behandling, gjerne sammen med litt himalayasalt eller celticsalt. 

Hva er lymfesystemet?

Lymfesystemet har som oppgave å bekjempe infeksjoner i kroppen, transportere bort skadede eller fremmede celler, bakterier og øvrige avfallstoffer. Lymfesystemet «pumper» mellom 2-12 ganger per minutt og må aktiveres gjennom trykkveksling som skjer naturlig når vi strammer og slapper av i musklene våre, samt ved lymfemassasje. Du kan sammenligne lymfesystemet med en støvsuger som det kan bli stopp i hvis posen er full av søppel eller noe stort sitter fast i røret. 

Stress påvirker lymfesystemet 

Lymfesystemet kan bli tregt av for eksempel hormonelle endringer, svangerskap, væskebrist, operasjonsarr, monotone bevegelser, stress, uro, sjokk, for hard eller feil kompresjon, fly og sitte stille. 

Symptomer på at lymfesystem ikke virker optimalt 

Du kan merke på kroppen hvis lymfesystemet ikke fungerer som det skal. Vanlige symptomer på et nedsatt lymfesystem kan være hevelser og verk i kroppen, stivhet og vondt i kroppen når man har sittet stille eller etter en natts søvn, hevelse etter trening eller tur, lett for å bli forkjølet, føle seg kald, uro/stress i kroppen som gjør det vanskelig å slappe av samt det å ha appelsin-hud / celluliter.  

Hvorfor trenger du lymfemassasje?

Det fine med lymfemassasje er at væsken og hevelsen som har samlet seg opp i kroppen blir massert slik at kroppen tilslutt kan kvitte seg med avfallsstoffene via urinen. Ved en lymfemassasje behandles også det vi kaller “stopp” eller “fibroser”, som betyr gamle arr og skader. Disse stoppene kan ses på som hinder på veien som man må ta bort for å kunne kjøre videre, fordi de hindrer kroppen i la lymfevæsken komme seg frem.  

De første gangene du får lymfemassasje anbefaler vi å få behandling en gang i uken de første 3-4 ukene for å så få behandling ca en gang i måneden og/eller gjøre egenmassasje. 

NB! Alle kan få lymfemassasje men hvis du gjennomgår cellegiftbehandling skal du ikke komme på lymfemassasje den første uken etter du fått cellegifter men heller uken før. Har du gjennomgått mastektomi der lymfekjertler har blitt fjernet kan lymfemassasje være veldig hjelpsomt, da jobber vi både med arrvevet samt lymfestasjonene i armhule og kragebein. 

Klikke her for å booke time for lymfemassasje hos Mimmi Vangen, klinikk Skøyen

Plager etter klipp eller fødselsrift?

Under fødselen blir bekkenbunnen strukket og det kan oppstå fødselsrifter. De fleste får bare en liten rift i huden, mens andre dessverre får en større fødselsrift som kan føre til skader på endetarmens lukkemuskel. I noen tilfeller er det også nødvendig ved et klipp under fødselen.

Du som gravid kan selv gjøre grep for å forebygge for rifter ved fødsel, i tillegg til at sykehuset også har gode teknikker og grep de gjør for å unngå rifter. Dessverre sliter flere med plager i etterkant av rifter og klipp. Det er både egne tiltak du kan prøve i tillegg til at vi kan hjelpe deg her på klinikken.

Først litt anatomi

Kvinnens bekkenbunnen har to åpninger. En åpning for både urinrør og skjedeinngangen. Illustrert på bildet er dette den øverste åpningen. Den nederste åpningen er analåpningen. Rundt analåpningen har vi to lukkemuskler, en ytre lukkemuskel og en indre lukkemuskel. Begge lukkemusklene har som oppgave å være lukket for å holde igjen avføring når vi ikke ønsker å gå på do, og slappe av ved toalettbesøk når vi ønsker å tømme oss. Huden og musklene som ligger mellom disse to åpningene kaller vi mellomkjøttet eller perineum som vi sier på fagspråket. Hvis det skulle oppstå en stor fødselsrift er det ofte da fra skjedeåpningen og nedover perineum og mot analåpningen.

Årsaker til fødselsrifter og klipp:

Bekkenbunnen strekkes opp til 300% ved en vaginal fødsel. Ingen annen muskel i kroppen tåler samme strekk. Den er derfor svært elastisk og er skapt for å føde. Likevel er det vanlig ved fødsel å revne litt fordi hud og muskler strekkes såpass mye. I noen tilfeller er det større sjanse for å få en stor fødselsrift. Risikofaktorer er førstegangsfødende, stort foster, bruk av vakuum eller tang, lang trykketid og klipp mot endetarm (klipp mot endetarmen gjøres derfor ikke lengre). Setefødsel er ikke en risiko for større fødselsrift, for det legges ofte et kontrollert klipp med god bedøvelse for å unngå rifter. Et klipp utføres kun hvis det er nødvendig at baby kommer raskt ut, hvis det er noe med mor eller hvis det er en setefødsel.

Riftsgrader

Vi graderer fødselsriftene i fire ulike rader. Grad 1 er kun en overfladisk rift i huden eller i skjedens slimhinne. Mange av disse sårene gror som regel av seg selv eller trenger kun noen få sting. Ved en grad 2, er det ikke bare rift i huden, men også i muskulaturen i perineum. Et klipp regnes også som en grad 2. En rift grad 3 eller 4 blir sett på som en stor fødselsrift fordi det også inkluderer rift i lukkemuskel ved analåpningen i ulik grad. Hvor en grad 4 i tillegg er skade også på slimhinnen i endetarmen. Heldigvis er det sjeldent at det oppstår en stor fødselsrift, rett og slett fordi sykehusene har gode rutiner for å unngå dette.

Konsekvenser

Grad av konsekvenser eller plager kommer an på hvor mye bekkenbunnen har fått kjørt seg under fødsel og hvilken riftsgrad du har. Dette er vanlig plager etter fødselsrift, klipp og generelt etter fødsel:

Arr, sår og smerter: Uansett riftgrad eller klipp, kan det etterlate et arr fra der såret har vært. For de aller fleste gror dette fint og er ikke så synlig. Når et sår har grodd igjen er arrvevet som kommer en del stivere enn vevet som har vært der tidligere. Flere kan i etterkant oppleve at arrvevet er stivt og vondt til å begynne med. For mange går dette over noen uker etter fødsel, mens for andre så vedvarer det kanskje i flere måneder etterpå. Noen opplever også ubehag ved arrvevet under samleie.

Mindre følsomhet: Noen kan oppleve mindre følsomhet rundt arret i etterkant, rett og slett fordi ved rifter eller klipp blir også nervene litt skadet. Det er noe som ofte fint går seg til etter hvert.

Lite kontakt med bekkenbunnen: Det er nokså vanlig generelt etter fødsel med også spesielt etter større rifter. Selv om det kan virke håpløst finnes det hjelpemidler, apparater og god behandling for dette.

Lekkasje og fremfall: Som en konsekvens av strukket muskulatur og eventuelt rifter er det vanlig å oppleve lekkasje av urin, promp eller avføring etter fødsel. Sjansen er større for lekkasje av promp og avføring ved store fødselsrifter. Prosentandelen i Norge er nede i 0,9% når det kommer til analinkontinens. Fremfall er det flere som opplever etter fødsel hvor plager som tyngdefølelse, stengt avføring eller at det kommer noen drypp urin når du reiser deg opp fra toalettet etter toalettbesøk.

Her på klinikken har vi mulighet til å hjelpe deg med dine plager i etterkant, uansett hva det skulle være. Ta kontakt hvis du ønsker eller trenger hjelp og veiledning.

Tiltak på sykehuset for å forhindre rift:

Norge er et av landene i verden med lavest grad av store fødselsrifter. Etter sykehusene og jordmødrene begynte med gode støttegrep av både perineum og hodet av baby ved utdrivningsfasen har andelen fødselsrifter gått betydelig ned.  Kun 1,6% av alle vaginale fødsler endre med stor fødselsrift. I tillegg ber ofte jordmor den fødende om å ikke presse når babyens hodet skal ut gjennom skjedeåpningen, for å sakte tøye bekkenbunnen og vev for å forhindre rifter. Mange får da beskjed om å puste veldig korte pust og ikke presse. Kommer hodet til babyen for fort kan det fort bli rifter.

Grepet som blir brukt ved vaginal fødsel for å forhindre rifter.

Tiltak du kan gjøre før fødsel

Visste du at bekkenbunnstrening gjør musklene våre mer elastiske? Dette er et godt tiltak for deg som er gravid og vil være med på å forebygge fødselsrifter. Her er link til hvorfor og hvordan du bør trene bekkenbunnen.

Massasje av perineum, altså huden og musklene mellom skjede- og analåpningen, kan være med på å forebygge fødselsrifter. Dette kan du eller partner gjøre fra uke 34. Rett og slett for å tøye vevet og forberede muskler og hud i bekkenbunnen på fødsel.

Tiltak etter fødsel og oppfølging

Det er mulig å få god oppfølging for plager i etterkant av rifter og klipp. Jeg anbefaler deg å gå til en fysioterapeut som er spesialisert innenfor dette og som jobber med kvinnehelse. Uansett plager i etterkant er det mulig å få hjelp. Både hjelp ved instruksjon av massasje av arrvev, ved underlivssmerter (eksempelvis: Svie, brennende smerter, vondt/ stivhet ved samleie eller sex), det å få kontakt med bekkenbunnen igjen og bekkenbunnstrening for å bli kvitt lekkasje plager.

Bekkenbunnstrening er et godt tiltak som har vist god effekt på plager som lekkasje og fremfall. Alle fysioterapeutene på klinikken er spesialiserte på å hjelpe deg med dette. Ønsker du å prøve hjemme først? Her er link til hvorfor bekkenbunnstrening er bra  og hvordan du bør trene.

Kirurgi

Jeg får ofte spørsmål om kirurgi når det kommer til plager i bekkenbunnen i etterkant av fødsel og graviditet. Før vurdering til kirurgi må du gjennom et bekkenbunnstreningsprogram først. Nettopp fordi bekkenbunnstrening har god effekt på plager etter fødsel som lekkasje og fremfall/ prolaps. I tillegg må du gjennom eventuell røykeslutt og ammeslutt. Det må ha gått minst et år etter fødsel og to måneder etter ammeslutt før en operasjon. Det anbefales i de fleste tilfeller å ikke opereres før du har født barna du ønsker å ha.

Skrevet av Julie Braadland, fysioterapeut ved avd Storo