Dobbelthaken forsvinner når du sitter riktig!
Det er koronatider, og jeg sitter alt for mange timer foran skjerm. Etter en fotoseanse hvis mål var å ta fire bilder med påfølgende tips til deg og hjemmekontoret, oppdaget jeg noe artig. Jeg kan ikke huske å ha lest om oppdagelsen i fagbøker. Dobbelthaken forsvinner når jeg sitter riktig! Dette er jo kjempe motiverende nyheter for oss som er litt forfengelige.
Hjemmekontor i koronatider
Det er koronatider, og jeg sitter alt for mange timer foran skjerm. Etter en fotoseanse hvis mål var å ta fire bilder med påfølgende tips til deg og hjemmekontoret, oppdaget jeg noe artig. Jeg kan ikke huske å ha lest om oppdagelsen i fagbøker. Dobbelthaken forsvinner når jeg sitter riktig! Dette er jo kjempe motiverende nyheter for oss som er litt forfengelige.
Torsdag satt jeg 11 timer foran skjerm med kun noen få pauser. Dette er spesielt klønete når jeg jobber som kiropraktor og blant annet lever av å gi gode ergonomi råd. Rådene inneholder gjerne varianter av: Ikke sitte foran skjermen for lenge, bytt stilling ofte, reis deg opp, ha en god sittestilling, og ha skjerm i riktig høyde.
Jeg fulgte ingen av mine egne råd da jeg mentalt forsvant inn i arbeidet. Korona-stresset hadde begynt å stramme nakkemuskulaturen min allerede før jeg satt meg foran maskinen. Ikke rart det gikk galt.
Hodepine
Mac seansen resultert i tre dager med dundrende nakkehodepine. På toppen av elendig form og korona-stress, vokste irritasjonen over at det ikke var mulig å få behandling når jeg trengte det på grunn av korona tiltakene. En nakkejustering ville uten tvil tatt knekken på denne kombinasjonen av min nakke-stress-hodepine. En av nettene drømte jeg til og med at en kollega varsomt kjente på nakken min og med lette kjærlige grep befridde meg fra smertefengselet.
Det kommer som regel alltid noe godt ut av alle små og store kriser. Her kommer råd om hvordan du kan få en litt bedre sittestilling når du har hjemmekontor. Takk for inspirasjon Anette Kristvik, kiropraktor kollega på Lysaker som la ut en glimrende video for hva vi bør tenke på når vi sitter hjemme og jobber.
Råd for deg med hjemmekontor
Råd for en bedre sittestilling, for å få mindre vondt i nakken og hvordan få dobbelthaken til å forsvinne (ihvertfall en liten stund).
Sittestiling:
Utgangstillingen.
Nakken er bøyd fremover, som gjør at hodet blir tungt å holde over tid og gjøre at nakkemusklene jobber overtid og blir sliten og strammer seg. korsryggen blir krum og vond.
- dobbelthaken på bildet tar all oppmerksomheten min
Sett deg på en pute
Jeg setter meg på en pute, det gjør at jeg får en bedre svai i korsryggen. Det kjennes bedre ut allerede, men, jaggu er ikke dobbelthaken der enda. Er det virkelig sånn jeg ser ut? tenker jeg.
Legg til tastatur og mus.
Nå begynner det å kjennes litt bedre ut i også i nakke og skuldre!
Hev skjermen
Få opp skjermen med noen gode tjukke bøker eller en skoeske. Nå ble det plutselig lett å holde hodet- som om hodet var en ballong som lett trekker som oppover av seg selv.
Der kom haken opp, det er mye mindre stress på nakken og se der ja, der forsvant dobbelthaken. Mindre vondt i nakken og mindre vondt i hodet - pluss en dobbelthake som forsvinner! Det er litt som et kinderegg det.
Lykke til med hjemmekontor!
Husk:
Ikke sitte foran skjermen for lenge
Bytt stilling ofte
Reis deg opp og ta pauser
Ha en god sittestilling
Ha skjerm i riktig høyde
Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, kiropraktor avd. Skøyen
Hva gjør jeg når barnet mitt har en favorittside?
Vi blir ofte kontaktet av foreldre som er bekymret for at babyen deres har utviklet en favorittside og som ønsker tips og råd for å behandle dette. Favorittside er et vanlig problem og det er ofte flere tiltak du kan ta for å hjelpe babyen din.
Tips og råd mot favorittside
Vi blir ofte kontaktet av foreldre som er bekymret for at babyen deres har utviklet en favorittside og som ønsker tips og råd for å behandle dette. Favorittside er et vanlig problem og det er ofte flere tiltak du kan ta for å hjelpe babyen din.
Begrepet favorittside beskriver at babyen din foretrekker å ha hodet en vei. Dette er ofte tydelig når babyen ligger flatt eller ved amming, for eksempel kan et bryst være enklere å amme enn det andre. Det er flere årsaker til at favorittside kan oppstå, for eksempel etter en vanskelig fødsel, eller hvis det har vært trangt inni magen til mor som ved seteleie eller tvillinger.
Spiller det noen rolle at babyen mitt har en favorittside?
Når babyen din har en favorittside kan ofte nakken bli stiv fordi det er de samme musklene som er i spenn hele tiden. Dette kan etterhvert forplante seg til stivhet nedover i ryggen og i bekkenet og babyen din kan bli liggende i en C-form. Hvis babyen din blir liggende den samme veien over lengre tid kan det etterhvert også føre til avflatning av bakhodet og asymmetri av ører og ansikt. Dette skyldes at hodeskallen til et spedbarn ikke er fullstendig utvokst og vil tilpasse seg langvarig trykk eller press. Noen studier tyder på at utviklingen av flatt hode kan hindre motorisk utvikling, og gi en varig asymmetri av hodeform og ansikt. På lang sikt er det mulig at dette kan påvirke tannbittet og synsutvikling.
Hvordan kan du hjelpe babyen din med favorittside?
Det viktigste du kan gjøre er å sørge for at babyen din får tilstrekkelig med mageleie, fordi mageleie hjelper babyen din å styrke nakkemuskulatur og nakkekontroll. Når nakken er sterk blir det lettere for babyen å snu hodet bort fra favorittsiden.
Det er viktigere at du gir babyen flere korte økter på magen i løpet av dagen enn få lengre økter. Mange synes det kan være greit å legge babyen over på magen etter bleieskift, når babyen ofte er i godt humør. Det kan også være fint å ha som mål at babyen skal ligge 8 ganger på magen i løpet av en dag.
Vi anbefaler følgende mengde mageleie avhengig av alder:
1. uke: 5 min/dag
1. måneden: 10 min/dag
2. måneden: 20 min/dag
3. måneden: 30 min/dag
4. måneden: >80 min/dag
Stimulere babyen bort fra favorittsiden
Du kan også prøve å stimulere og underholde babyen bort fra favorittsiden. Legg de morsomme lekene, plasser lys og lyd og aller viktigst deg selv på motsatt side av dit babyen vanligvis ser. Mange har alltid babyen liggende på samme side av mor ved soving, og dette kan påvirke favorittsiden. I løpet av natten vil babyen nesten alltid snu hodet mot mor, og hvis mor alltid ligger på samme side, økes sjansene for å forverre favorittsiden. Prøv derfor å legge babyen på forskjellig sider av mor eller hvis dere har en bedside crib, legg babyen din annenhver dag med hodet i fotenden.
Det er også viktig at dere er flinke til å variere bærestillinger. Hvis babyen alltid blir båret på samme måte vil dette også kunne forsterke favorittsiden. I tillegg øker du også sjansene for at du selv utvikler senebetennelser og vonde skuldre og rygg.
Behandling av babyer med favorittside
I noen tilfeller er ikke rådene over tilstrekkelig for å behandle en favorittside. Spesielt hvis babyen har hatt en favorittside lenge og har fått en avflatning av hodet kan det være vanskelig å få løsnet på stivheten uten behandling. Hvis babyen rett og slett ikke får til å ligge på magen grunnet stivheten i nakken kan det også være lurt å oppsøke en kyndig behandler med spesialisering innenfor barn.
Babyen din vil da få en grundig undersøkelse og vurdering av låsninger og spenninger. Hvis det er låsninger, er dette som regel ganske greit å behandle. Behandlingen består av skånsomme teknikker tilpasset babyens alder, og det blir ikke brukt mer trykk enn hvis du skulle tatt deg selv på øyelokket. Det er vanligvis ikke nødvendig med mange behandlinger, og som regel er det tilstrekkelig med 2-5 behandlinger for å få løsnet på låsninger hos barn med favorittside. Ved undersøkelse vil dere som foreldre i tillegg få tilpassede råd og tips for hvordan dere kan tilrettelegge best mulig for babyen din.
Hvis du har noen spørsmål eller ønsker en vurdering av babyen din, ikke nøl med å ta kontakt med oss. Både kiropraktorene, fysioterapeutene og osteopatene hos oss er dyktige til å vurdere og behandle slike problemstillinger.
Skrevet av Helene Mejdell kiropraktor avd. Skøyen
Hvordan lage en ammeplan?
Vannet går, riene starter. Du ringer jordmor og får beskjed om å komme til sykehuset så raskt du kan. Fødebagen er pakket, og du vet det tar 16 minutter dør til dør for å komme deg til sykehuset. Babyklærne, sengetøyet og bleier er klart og vasket med organisk såpe. Naboen er klar til å mate katten og vanne blomstene mens du er på sykehuset. Du har planlagt en naturlig fødsel og vil helst ikke bruke verken medisiner eller andre intervensjoner om det kan unngås. Hver eneste lille detalj er godt planlagt. Dette scenariet er kjent for de fleste vordende mødre, og går gjerne på repetisjon om og om igjen desto nærmere det nærmere seg termin.
Vannet går, riene starter. Du ringer jordmor og får beskjed om å komme til sykehuset så raskt du kan. Fødebagen er pakket, og du vet det tar 16 minutter dør til dør for å komme deg til sykehuset. Babyklærne, sengetøyet og bleier er klart og vasket med organisk såpe. Naboen er klar til å mate katten og vanne blomstene mens du er på sykehuset. Du har planlagt en naturlig fødsel og vil helst ikke bruke verken medisiner eller andre intervensjoner om det kan unngås. Hver eneste lille detalj er godt planlagt. Dette scenariet er kjent for de fleste vordende mødre, og går gjerne på repetisjon om og om igjen desto nærmere det nærmere seg termin.
Det som ofte blir glemt er:
Hva er planen når det kommer til å mate babyen? Det er mye nyttig informasjon om å føde, men hva skal du gjøre når babyen har blitt født? Hvordan ammer man egentlig? Har jeg laget en ammeplan?
Amming er best for barnet, men hvorfor?
De fleste mødre vet at amming er det beste for barnet, men ofte ikke hvorfor. Mange har ingen plan for hvordan de skal få til ammingen lettest mulig. Jeg har flere ganger hørt mødre si “amming er naturlig”, og forventningen er at de og den nyfødte babyen dermed kommer til å få noen utfordringer knyttet til ammingen. Andre har hørt for mange skrekkhistorier og frykter hele amme situasjonene Det er ingen tvil om at amming er naturlig, men det kreves planlegging, og grunnleggende kunnskap for å få det til.
Det er lett å bli overveldet av all informasjonen som finnes. Hva kan du forvente av melkeproduksjon i de første dagene og ukene etter fødsel? Når du vet hva du kan forvente deg er det lettere å vite når du skal søke hjelp hvis ting ikke går som planlagt. En plan for ammingen hjelper deg å nå ammemålene og ønskene dine. Om målet er å amme i 6 måneder, et år eller enda mer!
Trenger jeg en ammeforberedende samtale?
Det rette tidspunktet for å starte ammeplanleggingen er under graviditeten. Du trenger gode åpne samtaler med jordmor, lege eller ammeveileder om hva du kan forvente deg av amming. En kyndig veileder kan hjelpe deg å lage en god plan for ammingen sammen med deg. Den inneholder hva du kan gjøre de første timene, og dagene etter du har født for å hjelpe å sikre at ammemålene dine blir nådd.
Bruk svangerskapet til å utforske spørsmål rundt amming; fysiske, medisinske, og følelsesmessige. Ofte vet man ikke engang hva man egentlig lurer på om amming. Alt er jo helt nytt! Hva i all verden kan man forberede når det kommer til amming?
“Du skal amme, ikke sant?”
Når du klarer å identifisere dine egne spørsmål rundt amming er det en god start. Mange av spørsmålene dukker opp først når du har en samtale om amming. Hver mor er unik og det er viktig å ha åpne samtaler, uten at noen dømmes. Å spørre en nybakt mor “du skal amme, ikke sant?” er ikke å ha en åpen samtale. Jeg begynner ofte samtalene før eller etter fødsel med “fortell meg hva du vet om amming, eller hva føler du rundt det å skulle amme”. Denne typen åpne spørsmål skaper rom for en god dialog og er en måte å jobbe sammen for at du skal oppnå målene og klare å følge planen din.
Sammen kan vi:
Identifisere spørsmålene rundt amming
Legge en god plan for din amming, og identifisere vanlige milepæler
Forberede deg på utfordringer du kan møte
Hvis du vil høre mer om hvordan du best mulig kan forbedre deg på amming, sett opp en time med en ammeveileder på Bekken og Barn
Skrevet av Kendall Sonnenberg, IBCLC sertifisert, ammeveileder
Se meg, trygg meg!
«Mamma, legg vekk telefonen din, du er jo alltid på telefonen»! Nå fikk jeg altså høre det igjen, og må igjen konstatere at jeg må skjerpe meg! Men hvor vanskelig er det ikke da, når så stor del av livene våre befinner seg inne i denne lille boksen?
«Mamma, legg vekk telefonen din, du er jo alltid på telefonen»! Nå fikk jeg altså høre det igjen, og må igjen konstatere at jeg må skjerpe meg! Men hvor vanskelig er det ikke da, når så stor del av livene våre befinner seg inne i denne lille boksen?
Datteren min er tenåring og talefør. Hva om hun var et lite barn uten mulighet til å påvirke situasjonen, hadde jeg da lagt vekk telefonen? Mye av mitt sosiale liv leves gjennom sosiale medier, men datteren min er selvfølgelig det viktigste i livet mitt! Ja det mener jeg, men er det det hun oppfatter?
At eldre barn kan være «vaktbikkjer» er til god hjelp, men som sagt hva med de yngste barna? Det sies at en god tilknytning mellom foreldre og barn forutsettes av en rekke kvaliteter. En av disse er sosial referering. Kort fortalt handler det om at du og babyen din har blikkontakt, eller en felles oppmerksomhet rettet mot noe. Det du utstråler blir en bekreftelse for babyen din på hvordan ulike situasjoner bør oppfattes og reageres på hos den lille, der alt skal erfares for første gang. Her kommer et eksempel på sosial referering:
Lilly og pappa
Lilly 7 måneder er i bæresele hos pappa. Lilly trenger ikke å løfte hodet mye før hun møter pappas blikk. Lilly og pappa skal på besøk til nabogutten Leo, og i det de er innenfor porten kommer hunden deres Leroy byksende mot dem. Hverken bjeffing eller hunder er noe Lilly har erfaring med. Hunden er nå kommet helt bort til dem, og pappa ser at Lillys underleppe dirrer og at øynene hennes er fylt med tårer. Pappa er glad i ansiktet, og snakker til Lilly med rolig stemme. Han stryker henne på ryggen i det han setter seg på huk for å hilse på Leroy. Lilly ser på pappa som smiler og koser med hunden. Pappa har nå overbevist Lilly om at dette er en trygg situasjon, og man kan ane en antydning til smil rundt munnen hennes.
I situasjoner som denne er det lille barnet helt avhengig av omsorgsperson som stressregulator for beroligelse. På den måten investerer vi i psykisk helse og livsmestring for barnet vårt. Sosial referering foregår hele livet. Så fort barnet kan bevege seg ved å krabbe eller gå vil det selv oppsøke omsorgspersonen når noe oppleves som utrygt. Det er ikke de aller yngste i stand til, og derfor er de så avhengige av vårt blikk, vår stemme og vårt kroppsspråk.
Tenk på dette når du har babyen din i bæresele, bæresjal eller barnevogn. La babyen din kommunisere med deg. For babyen din er DU fortsatt hele verden!
Og så var det denne «Smart» telefonen da, hva med å ha perioder med telefonfri i løpet av dagen? Det blir det masse sosial referering av, og så unngår vi kanskje at våre yngste har hatt flere timers skjermtid i løpet av sine første leveår, enn det vi vil tillate dem når de er 12!
Skrevet av Wenche Ilar, Bekken og Barn avd. Bærum
Har det klikket helt for deg?
Kjeven er et ledd hvor man kan oppleve klikking fra i ny og ne, dette har kanskje du også kjent på? Har du i tillegg opplevd smerter i nakken eller hodepine? Hver dag ser vi pasienter med akutte og kroniske plager i nakke og hode som har stor nytte av den behandlingen våre behandlere kan tilby. Det mange ikke tenker på når de har smerter i nakke og hode er at smertene kan komme fra et annet sted enn der du kjenner det, for eksempel kjeven!
Kjeven er et ledd hvor man kan oppleve klikking fra i ny og ne, dette har kanskje du også kjent på? Har du i tillegg opplevd smerter i nakken eller hodepine? Hver dag ser vi pasienter med akutte og kroniske plager i nakke og hode som har stor nytte av den behandlingen våre behandlere kan tilby. Det mange ikke tenker på når de har smerter i nakke og hode er at smertene kan komme fra et annet sted enn der du kjenner det, for eksempel kjeven!
HVORDAN KAN KJEVEN GI HODEPINE OG NAKKESMERTER?
Refererte smerter er smerter som kommer fra et annet område enn det området du faktisk har vondt i. Eksempler er hodepine som kommer fra stramme nakkemuskler eller smerter på innsiden av munnhulen som kommer ifra kjeveleddet.
Kjeven består av ledd, leddkapsel, sener og brusk med tilhørende muskulatur. Alle disse delene kan føre til smerter i eller rundt kjeveområdet. Stramheter i muskulatur eller dårlig bevegelse i kjeven kan skape ubalanse fra side til side i kjeven. Flere av musklene i kjeven fester seg i skallen og foran i halsen og når disse er under økt eller ny aktivitet kan triggerpunkter skapes. Triggerpunkter er steder i muskelen med økt spenning som i mange tilfeller er ømme og såre å ta på. Disse triggerpunktene har ofte spesifikke steder de liker å gi smerte til som er lengre vekk fra stedet de er festet! Det er derfor kjeven kan føre til både munn, hode- og nakkesmerter.
HVORDAN TYPER PROBLEMER KAN JEG FÅ I KJEVEN?
Det finnes tre hovedtyper med kjeveplager:
Smerter fra tyggemuskulaturen (ofte relatert til stress)
Forskyvning av brusk inne i kjeveleddet. Kan forårsake klikkelyder og bevegelsesvansker.
Leddgikt, hvor brusket i leddet brytes ned.
I listen over er det tre hovedtyper kjeveplager hvor alle typene fører til endret bevegelse og stress på muskler og mekanikk i leddet. Alle disse typene problem kan derfor gi både lokale og refererte smerter.
Type 1 er den type problem vi ser mest av. I en stressende hverdag har du kanskje lagt merke til at du biter tennene hardt sammen, tygger mer tyggegummi enn vanlig, eller får høye skuldre? Dette kan føre til at musklene blir overarbeidet og spenninger skapes. Det er individuelt hvordan man opplever disse spenningene, men mange kan oppleve de som gnagende og irriterende. Er det da farlig å tygge for mye tyggegummi? Det er selvfølgelig ikke farlig og i de fleste tilfeller kan behandling i området få plagene vekk igjen.
En annen problemstilling vi ofte ser er kjeveplager sammen med dysfunksjon av svelg og stramme tungebånd. Stram muskulatur inni munnhulen, rundt kjeveledd og tunge fører til nedsatt funksjon og bevegelighet av disse områdene. Når tungen blir holdt nede av et stramt tungebånd vil svelgeteknikken endres og muskulaturen i området vil tilpasse seg et nytt bevegelsesmønster. Har man stramt tungebånd vil muskulaturen i munnhulen tilpasse seg slik at både små barn og voksne får i seg så mye mat som mulig ved å gjøre så lite jobb som mulig. Disse problemene kan gå uoppdaget i lengre tid og kan etter hvert bli meget plagsomme.
HVA BURDE JEG GJØRE FOR Å BLI KVITT SMERTENE?
Hvis du opplever hodepine rundt tinningen eller som et stramt bånd rundt hodet kan du prøve å massere deg selv rundt tinningen og ned på kjevebenet. Som kiropraktor er man lært opp til å se på det større bilde når det kommer til muskel og skjelett systemet. Hos kiropraktor tar man en grundig historie for å avdekke hendelser som har skjedd og som skjer i din sykehistorie og ditt liv for å sette dette i kontekst med undersøkelsen vi gjør. Under både undersøkelse og historie vil vi prøve å avdekke ting om området du har smerter i samtidig som vi ser etter faktorer som gir oss grunn til å tenke at smertene kommer fra et annet sted. Hvis du lurer på om en kiropraktor, eller andre fagpersoner som jobber hos oss, kan hjelpe deg er vi klare til å ta imot dine spørsmål!
Skrevet av Henriethe Tangeland
Alt for ungen
Regnet øser ned utenfor et hektisk kjøkkenvindu, og babyen din gråter, nærmest vræler! Du får lagt den til brystet, og babyen spiser godt mens du tenker «jeg er temmelig tørst, jeg burde drukket litt jeg og» det er så fort gjort å glemme.
Regnet øser ned utenfor et hektisk kjøkkenvindu, og babyen din gråter, nærmest vræler! Du får lagt den til brystet, og babyen spiser godt mens du tenker «jeg er temmelig tørst, jeg burde drukket litt jeg og» det er så fort gjort å glemme.
I dag er det 6 – ukers kontroll på helsestasjonen, og du tenker at dette blir spennende i det du trekker en litt for stram genser over en svett og sliten kropp. Starten ble ikke den du hadde drømt om, og skorpene på brystknoppene er der fortsatt til minne om smertefulle netter med en hylende sulten unge ved brystet.
Alt har gått seg litt til de siste ukene. Babyen virker mer tilfreds, har lengre soveøkter – den kjennes litt tyngre i armene. Du tar deg selv i å vugge frem og tilbake med kroppen, til tross for at babyen ligger i dyp søvn på fanget ditt. Har du utviklet en indre motor? Er «den indre motoren» blitt til en stressfaktor og et energisluk? Du var jo forberedt på at livet ville bli annerledes, men at det skulle bli så krevende – hvem kunne vel forberede seg på det? Det er som om kroppen din er i full beredskap 24/7.
Som førstegangsfødende var du jo innforstått med at det ville bli en stor omveltning å bli mamma, men du hadde da regnet med å i det minste få litt tid til deg selv. I dagene etter fødselen har det ikke vært rom for annet enn babyens behov, og egen nattesøvn er total mangelvare.
Men som sagt, den kaotiske starten virker litt fjernere, og den nye hverdagen kjennes litt mer overkommelig. Er det nå det er tiden for endelig å slippe skuldrene ned, kjenne pusten i magen og tenke «men hva med meg da»?
Du skal være mamma et helt liv. Lykken, gledene og utfordringene vil være der hver eneste dag. Hva med at du allerede nå finner plass til noe egentid, og kjenner litt mer på egne behov?
Babyen din ligger endelig i vognen sin, godt beskyttet for været der ute -
Husk å få på deg regnfrakken din da!
Skrevet av Wenche Ilar
Hjelp, jeg har delte magemuskler!
Når du er gravid og tiden etterpå, snakkes det ofte om delte magemuskler. Men, de fleste av mine pasienter aner ikke hva delte magemuskler egentlig er. I denne bloggen får du vite litt mer om magemusklene, hva som skjer når de deler seg når du er gravid, og ikke minst hvorfor de gjør det.
Hva er egentlig delte magemuskler?
Når du er gravid og tiden etterpå, snakkes det ofte om delte magemuskler. Men, de fleste av mine pasienter aner ikke hva delte magemuskler egentlig er. I denne bloggen får du vite litt mer om magemusklene, hva som skjer når de deler seg når du er gravid, og ikke minst hvorfor de gjør det.
La oss begynne med muskulaturen.
I magen har vi flere lag med muskler.
Den ytterste kalles Rectus abdominis (den rette magemuskelen) og er den vi ser, og som kan gi oss vaskebrettutseendet ved lite nok underhudsfett.
Under denne har vi de ytre- og de indre-skrå magemusklene.
Helt innerst har vi m. Transversus abdominis. Denne muskelen fungerer som et belte eller korsett.
Akkurat som i armene og bena er kroppen, også i mageregionene, delt i to. Alle magemusklene kommer i par og finnes både på høyre og venstre side. Langs midtlinjen, rett over ryggsøylen, har vi en sene eller et bindevevsdrag som kalles den hvite linjen (linea alba). Det er her musklene fester seg, og denne holder de to sidene sammen.
Under en graviditet trenger vi mer plass i mageregionen, sånn at barnet kan vokse og utvikle seg normalt. En av de tingene som tillater dette er at den hvite linjen tøyes (Linea alba) eller strekkes. Det gjør at vi får en større avstand mellom høyre og venstre del av den rette magemuskelen.
Det er dette som kalles delte magemuskler eller på fagspråk diastase recti. Diastase betyr mellomrom og recti viser til at mellomrommet er mellom den høyre og venstre delen av rectus abdominis.
Bildene til høyre viser en mage med strukket hvit linje (linea alba), mens bildene til venstre viser en «normaltilstad»
Hos de fleste vil musklene trekke seg sammen igjen i løpet av de første måneder etter fødselen. Hos noen skjer ikke dette, og det kan gi utslag i funksjonelle og/eller kosmetiske plager.
Lurer du på om dine magemuskler ikke har trukket seg sammen igjen, kan dette lett sjekkes hos en av våre terapeuter. Velkommen til oss, vi undersøker gjerne magen din etter fødselen.
Thale Osteopat
Et godt svangerskap er en god start på livet!
Har du noen gang løpt etter bussen og plutselig kjent at du har tisset litt på deg? Du er i så fall ikke alene! Hos oss møter vi ofte kvinner og menn som har problemer med å holde på urin og/-eller avføring. Dette er veldig plagsomt for den det gjelder!
Vår visjon er et et godt svangerskap og er god start på livet. Har du det bra i svangerskapet, er det en god start på det nye livet. Vi ønsker å hjelpe alle kvinner til å få et så fint svangerskap som mulig!
Hvordan gjør vi det?
Vi jobber tverrfaglig. Når du kommer til oss er du i trygge og kompetente hender. Vi er har spesialisert oss på å behandle gravide og hjelper deg finne den behandlingsformen og terapeuten vi mener er best for deg.
Hva kan vi hjelpe deg med?
Bekkenplager, ryggplager, hoftesmerter, hodepine, nakkesmerter, skuldersmerter, leggkramper. You name it. Er du gravid og har vondt, kom til oss. Det er ofte ikke så mye som skal til for at du får det bedre. Vi vil hjelpe deg å legge en plan slik at du har det best mulig i ditt svangerskap.
Hvordan vet vi at behandling vår virker?
Våre pasienter forteller oss det hver eneste dag.
Låser bekkenet ditt seg, gjør det vondt å gå, stå eller snu seg i sengen?
Ønsker du å få øvelser som er tilpasset gravide?
Er du kvalm og ønsker å prøve akupunktur? Hva med fødselsforberedende akupunktur? I sommer har vår akupunktør på Storo tørket fostervann flere ganger da vannet til pasienter har gått etter behandling hos henne.
Eller ønsker du deg rett og slett en god gravidmassasje?
Vi kan tilby deg alt dette og mye mer!
Erfaring og kompetanse
Hver eneste dag møter vi gravide med smerter. Dette gjør at vi har en mye erfaring og kompetanse. Vi opplever at mange førstegangsgravide har mange spørsmål. Ikke bare om smerter, men om svangerskapet generelt. Vi tar oss tid til å svare og for noen kvinner blir våre behandlere en god samtalepartner gjennom hele svangerskapet også. Vi har taushetsplikt så det du sier til oss, blir hos oss.
Det neste svangerskapet trenger ikke å være likt det første
Kvinner som har barn fra før blir ofte overrasket over at påfølgende svangerskap ikke kan sammenlignes med det forrige. Det er ikke så rart. Totalbelastningen er større. Det er ikke bare å legge seg ned etter jobb når du har en 2-åring som skal hentes i barnehagen eller større barn som trenger hjelp til lekser eller skal kjøres på aktiviteter. Vi forstår dette. Vi hjelper deg å finne løsninger. Våre kiropraktorer har også sykemeldingsrett.
Forberedende behandling
Når fødselen nærmer seg vil vi sørge for at bekkenet ditt beveger seg optimalt. Ligger barnet i seteleie eller tverrleie kan det være en fordel å ta en tur til en av våre kiropraktorer eller osteopater for å ta en sjekk av bekkenet, korsryggen og midtryggen.
Bekkenet skal åpne seg under fødsel. Derfor er viktig at alle tre bekkenleddene, hoften og korsryggen beveger seg optimalt.
Du kommer også til å bruke pustemuskelen mye under fødselen. Både når du puster deg gjennom riene under åpningsfasen, men også når du skal presse babyen din ut.
Fri bevegelse av ribbena og midtryggen er derfor også en fordel.
Bekkenbunnen din består av muskler som skal tøyes kraftig under fødselen. Har du født før, blitt klippet eller fått rifter kan det være en god ide og la en av våre osteopater behandle bekkenbunnen din når fødselen nærmer seg.
Etter fødselen
Vi ønsker at så mange som mulig skal oppleve så fine og komplikasjonsfrie fødsler som mulig. Bruk av tang, vakuum og keisersnitt er en større belastning for både deg og din baby.
Skulle det dog ende med f.eks en vakuumforløsning eller et klipp.
Ikke fortvil. Vi behandler mor og barn etter fødsel også.
Skrevet av: Silje Bernhoft Osa,
Tisser du på deg?
Har du noen gang løpt etter bussen og plutselig kjent at du har tisset litt på deg? Du er i så fall ikke alene! Hos oss møter vi ofte kvinner og menn som har problemer med å holde på urin og/-eller avføring. Dette er veldig plagsomt for den det gjelder!
Har du noen gang løpt etter bussen og plutselig kjent at du har tisset litt på deg? Du er i så fall ikke alene! Hos oss møter vi ofte kvinner og menn som har problemer med å holde på urin og/-eller avføring. Dette er veldig plagsomt for den det gjelder!
Inkontinens
Ordet brukes om manglende evne til å holde på avføring og/-eller urin.
Det finnes flere typer inkontinens; Stressinkontinens, hastverksinkontinens, blandningsinkontinens og anal inkontinens.
Noen av fysioterapeutene og osteopatene på Bekken & Barn kan hjelpe deg med disse plagen. Ring resepsjonen vår og fortell oss om dine plager så setter vi deg opp hos riktig terapeut.
For å bli bedre av dine plager lærer vi deg å bruke bekkenbunnsmuskulaturen riktig og gir deg et treningsopplegg. Jobben med treningen må du gjøre selv hjemme hver eneste dag noen måneder fremover, men vi følger deg opp for å sikre at du gjør det riktig og motiverer deg frem til bedre funksjon.
Antall behandlinger du trenger er avhengig av blant annet årsaken til lekkasjen og alvorlighetsgraden. Ofte trenger du ikke mange timene, men vi ser at resultatene kommer raskere ved oppfølging.
Stressinkontinens
Stress-inkontinens betyr urinlekkasje ved fysisk stress eller belastning. Det vil si at man kan lekke ved fysisk aktivitet som hopp, løp og brå bevegelser, og ved hosting og nysing. Dette er den vanligste typen av urinlekkasje. Faktisk opplever 1 av 4 kvinner og 1 av 10 menn stressinkontinens ved et eller annet tidspunkt i livet.
Svak bekkenbunnsmuskulatur regnes som å være den viktigste faktoren for stressinkontinens. Musklene er ikke sterke nok til å holde urinrøret oppe under økt trykk på blæren, for eksempel når du hoster, nyser, ler eller trener.
Fødsler, overvekt, kronisk hoste, østrogenmangel, urinveisinfeksjon, funksjonstap (hjerneslag), demens og andre tilstander med svekket mental status er vanlige årsaker til svekket bekkenbunnsmuskulatur.
Behandlingen av stressinkontinens er i første rekke opptrening av bekkenbunnsmuskulatur.
Ofte er dette tilstrekkelig behandling og det er internasjonal enighet om at trening og konservativ behandling skal prøves før en eventuell operasjon. Dette tar oftest 4-6 måneder med daglig trening av bekkenbunnsmuskulaturen før du får resultat. Noen ganger kan elektrostimulering og/eller biofeedback trening være gode hjelpemidler for å finne og til å trene riktig muskulatur.
Hvis operasjon er nødvendig, er den vanligste operasjonen en TVT/ TOT operasjon. Et bånd føres da opp bak symfysen og legges under midtre del av urinrøret.
Urgencyinkontinens/ hastverksinkontinens
Er en plutselig ufrivillig trang til å late vannet, uten evne til å holde igjen. Vanligvis med hyppig vannlating og vannlatning om natta. Det kan være snakk om lekkasje av ganske store mengder urin. Urgeinkontinens er den vanligste typen inkontinens hos menn. Det er ofte et resultat av en forstørret prostata.
Årsaken er ofte uklar, men inkontinensen kan skyldes dårlig samspill mellom muskelen i blæra og musklene i bekkenbunnen. I de fleste tilfeller finner man ingen annen sykdom hos pasienten.
Blæretrening er den mest brukte behandlingen. Dette er et nøye strukturert treningsprogram, hvor man skal "holde seg", og gradvis øke tidsrommet mellom vannlatingene.
En annen mulig behandlingsmetode er bekkenbunnstrening som fysioterapeuter eller osteopater med spesialkompetanse hjelper deg å utføre korrekt. Medikamentell behandling kan også forsøkes dersom blæretrening alene ikke helbreder tilstanden. Elektrostimulering er en aktuell behandlingsmetode ved lett og moderat grad av urgeinkontinens. Apparatet lånes fra hjelpemiddelsentralen. Fysioterapeuten hjelper deg med å få bestilt og lærer deg å bruke elektrostimulatoren. Gratis utlån. Elektrostimulatoren skal benyttes i 20 minutt, 1-2 ganger daglig i inntil 3 måneder.
Blandingsinkontinens
Noen kan oppleve blandingsinkontinens - en kombinasjon av stressinkontinens og hastverksinkontinens.
Analinkontinens
Anal inkontinens vil si lekkasje av avføring og/eller luft og hastverk i forbindelse med toalettbesøk
Årsaker kan være komplikasjoner etter fødsler, tidligere operasjoner i området, for eksempel hemoroideoperasjon, fistler, eller nevrologiske tilstander.
Behandlingen er avhengig av årsaken til tilstanden. Operasjon med reparasjon av lukkemuskelen kan forsøkes, men bekkenbunnstrening kan være et godt alternativ. Fysioterapeutene og osteopatene våre lærer deg hvordan du korrekt utfører styrketrening av bekkenbunnsmusklene.
Skrevet av Tove Villumstad, akupunktør og mensendieckfysioterapeut avd. Skøyen
Visste du at det aller viktigste i barneoppdragelsen er empati?
Barnets første leveår tilbringes i hovedsak sammen med familien, og hjemmet blir dermed barnets første mulige arena for utvikling av empati. Empati kan utvikles gjennom et helt liv, men grunnlaget legges tidlig. Hva skjer når vi blir så «gode» på å ivareta barnet vårt, at vi stadig legger egne behov til side?
Det hevder i hvert fall en av våre fremste psykologer, Magne Raundalen. Selv er jeg overbevist om at han har rett, og selv er jeg livredd for at dagens utøvelse av foreldrerollen bidrar til det stikk motsatte!
Barnets første leveår tilbringes i hovedsak sammen med familien, og hjemmet blir dermed barnets første mulige arena for utvikling av empati. Empati kan utvikles gjennom et helt liv, men grunnlaget legges tidlig. Hva skjer når vi blir så «gode» på å ivareta barnet vårt, at vi stadig legger egne behov til side?
Med all den viten vi har i dag om hvordan å få til «de beste barna» så kjenner vi oss mer og mer usikre, og står i fare for å bli så «gode» at vi avler frem den mest bortskjemte, selvopptatte, og minst empatiske generasjonen noensinne.
Vi går på kurs, og leser om hvordan å bli gode omsorgspersoner for barnet vårt. Vi lærer at vi skal: se, forstå, anerkjenne, støtte, å la oss begeistre oss over dette vidunderet av et lite menneske. Mange av oss lever ikke sammen med den andre forelderen, men er kanskje «deltidsforeldre». Den dyrebare tiden vi har med barnet vårt skal i hvert fall være preget av kvalitet og harmoni. Vi må sørge for at barnet vårt kan glede seg til å komme tilbake igjen når det blir vår uke.
Men hva med meg som voksen, hva med mine behov? At ansvaret alltid ligger hos den voksne i en barn – voksen – relasjon er ikke til diskusjon, men hvor blir det plass til meg i denne foreldreskapets krevende verden? Er det kun barnets behov som skal ivaretas, eller er det lov til å fremme noen behov selv også?
Jeg mener at det er i denne «behovsprøvingen» kilden til barnets gryende empati er å finne. Det er når vi tydelig fremmer også egne behov at barnet tvinges til justering, og derav blir minnet på at foreldrene også er mennesker med mange av de samme behovene som barnet selv. Det blir naturligvis av kritisk betydning at vi har realistiske forventninger til barnets justeringsevne.
Jesper Juul sier:
«Småbarnsforeldre strever unødvendig»!
Her kommer noen tips til hvordan du kan streve litt mindre, og ivareta deg selv litt mer i foreldrerollen:
Om barnet ditt gråter eller roper på deg, tillat deg selv å skylle ut balsamen av håret før du stormer ut fra badet.
Om du drømmer om et deilig karbad, kan lekegrinden være et utmerket oppholdssted for barnet ditt - selv om du ikke umiddelbart oppnår en 100 % felles forståelse.
Barnet ditt opplever seg ikke nødvendigvis forlatt, om du lar det ligge å småpludre en stund etter at det er lagt/ har våknet.
Om barnet ditt ikke ønsker å delta lenger i måltidet, la det gå fra mens du nyter maten og vier oppmerksomheten til de som ønsker å delta.
Om barnet ditt ikke vil legge seg, så legg det - men ikke krev at det skal sove.
Samsoving kan være en god løsning og anbefales for ammende mødre/foreldre til spedbarn Enkelte velger samsoving også med eldre barn, og dette blir den enkeltes vurdering. Imidlertid, hold aldri barnet ditt ansvarlig for mangel på egen søvn!
Barnet har rett til privatliv på eget soverom, det har foreldrene også.
Barnet ditt får etter hvert egne hobbyer, sørg for at du har minst like mange!
Skrevet av familieterapeut Wenche Ilar,
Hvorfor bør babyen ligge på magen?
At det er lurt å trene er alle enige om. Men, hvor tidlig begynner vi egentlig å trene? Magetid er på mange måter babyens aller første og viktigste treningsøkt. Når babyer får ligge på magen, får de aktivert og trent muskulatur i skuldre, armer og nakke som de ikke får trent når de ligger på ryggen. De begynner også å aktivere kjernemuskulaturen som stabiliserer ryggen. Magetid legger til rette for å oppnå store øyeblikk som å holde hodet selv, rulle rundt, åle, krabbe og til slutt reise seg opp å gå på to ben. Det er jo tross alt det store målet det første leveåret, og et stolt øyeblikk for foreldre.
Magetid er vikitg for utviklingen til babyen din.
At det er lurt å trene er alle enige om. Men, hvor tidlig begynner vi egentlig å trene? Magetid er på mange måter babyens aller første og viktigste treningsøkt. Når babyer får ligge på magen, får de aktivert og trent muskulatur i skuldre, armer og nakke som de ikke får trent når de ligger på ryggen. De begynner også å aktivere kjernemuskulaturen som stabiliserer ryggen. Magetid legger til rette for å oppnå store øyeblikk som å holde hodet selv, rulle rundt, åle, krabbe og til slutt reise seg opp å gå på to ben. Det er jo tross alt det store målet det første leveåret, og et stolt øyeblikk for foreldre.
Fordeler med magetid
Trening på magen bidrar til utviklingen av nakke kontroll og grovmotorikk, det hjelper mot luft i magen, og gjør at babyen kan trekke pusten dypere, det kan bidra til å motvirke skjevt eller flatt bakhodet. Magetid trener muskelgrupper som ikke blir trent når vi ligger på ryggen, og det lar babyen observere omgivelsene fra et annet synspunkt. Det oppfordrer barnet til bevege seg og er viktig for utvikling av motoriske ferdigheter og av hjernen.
Hvordan trene magetid?
Finn et egnet sted på gulvet, og legg babyen på magen på for eksempel et leketeppe eller et rent underlag. Prøv å la babyen ligge på magen i 3-5 minutter, 2-3 ganger om dagen. Når babyen liker å ligge på magen, kan du trene oftere, eller ha lengre økter. Prøv å motivere barnet og ”heie” på babyen. Det kan være anstrengende med denne treningen. Dersom babyen blir veldig sliten eller misfornøyd kan du avslutte økten. Så kan du prøve igjen senere. Husk at babyen din ikke skal ikke sove på magen.
Når bør vi trene magetid?
The American Academy of Pediatrics anbefaler å starte magetid fra dagen babyen er født. Det kan være fint å trene litt på magen når babyen er våken og opplagt. Om du ikke er veldig glad i gulp, kan det være lurt å vente 20-30 minutter etter et måltid, før dere gjør denne treningen. En mulighet er å rulle babyen over på magen i forbindelse med bleieskift, og det blir det jo tross alt noen av iløpet av en dag J, så her kan man snike inn mye ”gratis” trening. Noen dager er babyen mer motivert enn andre, akkurat slik som at vi ikke alltid er like motivert for å trene. Selv om det kan være slitsomt å trene vet vi at det er bra for oss, det samme gjelder magetid. Det kan komme litt an på dagsformen hvor mye man får gjort, og det er helt greit at det varierer fra dag til dag. Følg nøye med på babyen og hør på signalene han/hun sender.
Hva om babyen ikke liker å ligge på magen?
Hvor godt babyen liker å ligge på magen kommer ofte an på barnets alder. Noen babyer synes det er helt fint å ligge på magen fra de en nyfødte, mens andre misliker det. Det er som sagt en liten treningsøkt, og det kan være slitsomt før man er sterk nok, og får god kontroll over muskulaturen som holder hodet og i armene som gjør at vi kan ligge i en slags planke. Du kan prøve å motivere babyen ved å legge deg på gulvet sammen med han/henne og ha god blikkontakt. Du kan prøve å legge noen favorittleker i nærheten, eller bruke en babygym. Babyer liker å se sitt eget speilbilde, så et lekespeil kan være morsomt og motiverende. Babyen kan ligge på mors eller fars bryst, da får de trent samtidig som det er veldig koselig og se/være nær mor eller far. Du kan også ha barnet liggende på fanget på magen mens du stryker på ryggen eller masserer føttene. Prøv å gjør det til en lek, og ha det gøy sammen.
Øvelse gjør mester!
Som med de fleste nye ting, så gjør øvelse mester. Det kan være vanskelig og anstrengende i starten, men dess mer anledning babyen får til å ligge på magen, dess lettere går denne utviklingen. Magetid har mange fordeler og er viktig for den motoriske utviklingen. Når vi ligger på magen får vi trent muskelgrupper i arm og skuldre, og får kontroll over blant annet nakkemuskulatur. Videre vil magetid oppfordre babyen til å rulle rundt, og å utforske omgivelsene ved hjelp av åling, dette utvikler seg videre til krabbing, og til slutt oppnår vi det ultimate målet, nemlig å gå på to ben rundt 1 års alder.
Det er viktig å huske på at en baby skal sove på ryggen, og magetid skal gjøres i våken tilstand under tilsyn.
Trenger du hjelp, eller er usikker på noe rundt magetid? Ta kontakt så hjelper våre erfarne terapeuter deg gjerne.
Skrevet av Catherine Anker-Sletholt
Gravid og vondt i hodet?
Har du opplevd mer hodepine etter at du ble gravid eller etter fødselen? Du er i så fall ikke alene. Etter fødselen er det mye som er nytt. Hverdagen endrer seg og dagen går med til hverdagen amming, bleieskift, byssing og bæring.
Er hodepinen relatert til svangerskapet?
Har du opplevd mer hodepine etter at du ble gravid eller etter fødselen? Du er i så fall ikke alene. Etter fødselen er det mye som er nytt. Hverdagen endrer seg og dagen går med til hverdagen amming, bleieskift, byssing og bæring
I tillegg ender søvnmønsteret ditt seg. Det er ikke lenger du som er sjefen over egen søvn. Det er dessverre ofte slik at kroppen ikke alltid klarer å kompensere for den nye hverdagen og reagerer med muskelspenninger og da også hodepine. Hodepine og nakkesmerter kan også komme fra låsninger og feilbelastninger av bekkenet.
Viktigheten av god holdning
For å ha en smertefri graviditet så er kroppsholdningen din spesielt viktig. En god kroppsholdning vil redusere belastningen det er å bære frem et barn. Det er ikke bare holdningene når du sitter som er viktig men også når du ligger,står og går. Under svangerskapet så får du ofte en større svai i nedre del av korsryggen fordi den voksende magen gjør at tyngdepunktet på kroppen beveger seg fremover. Når tyngdepunktet forandrer seg så blir det også mye mer strekk på magemusklene og musklene mister litt av styrken til å minke svaien.
Det som er spesielt greit for deg å gjøre hjemme for å opprettholde en bra holdning er å øve på og tilte bekkenet fremover og bakover mens du står til du finner midtpunktet som gjør at ryggraden blir mer rett, men ikke for rett slik at det blir ubehagelig og at du blir veldig fort sliten. Når du minker svaien i ryggen så minimerer det også stresset på både ledd og muskler. Å holde en posisjon for lenge er heller ikke bra både når du står og når du sitter, alt med moderasjon er ofte nøkkelen.
Bekkenproblemer og hodepine
Ubalanse i bekkenet kan skape mer ubehag og smerte enn mange tror. Det er vanlig å tenke at hvis bekkenet er låst så får du smerter i bekkenet og korsryggen, men visste du at bekkenproblemer også kan være grunnen til både knesmerter, nakkesmerter og hodepine? Når leddene i bekkenet ikke beveger seg optimalt så blir det ubalanse i hele kroppen. Bekkenet kan ha vært i ubalanse lenge uten at det har forårsaket smerte. Det er når musklene rundt bekkenet har jobbet overtid i lengre tid og de begynner å bli mindre effektive til å kompensere for den manglende funksjonen at det går fra mild ubehag til smerter. En av de veldig viktige musklene er Quadratus Lumborum (QL) som går opp fra bekkenet til det laveste ribbeinet og er den muskelen som støtter kroppen. Når denne muskelen er overarbeidet og trekker seg sammen så kan det skape en ujevnhet i lengden på beina. Siden nakkemusklene beveger hodet vil disse musklene bli overarbeidet for å kompensere for skjevheten i bekkenet. Spenninger i nakken vil ofte påvirke spenningene i skuldrene. Det hele henger sammen. Det vet vi!
Spenning i skuldrene og hodepine
Musklene i nakken kan også bli mer anspente når kroppen gjør seg klar til at du skal amme. Når brystene blir større og du begynner å bære mer vekt på brystkassen en det du er vant med, da blir skuldrene dratt frem for å kompensere og musklene mellom skulderbladene blir svakere. Dette gjør at hodet også går lengre fremover og du får en mer krummet nakke. Da må musklene bak i nakken jobbe ekstra hardt og det kan forårsake dannelse av triggerpunkter som gir smerter som også kan stråle opp til hodet og gi hodepine.
På Bekken og Barn jobber kiropraktorer, fysioterapeuter, osteopater, akupunktører og massører sammen for å løsne på låsninger og muskler som forårsaker både bekkensmerter og hodepine og det blir også gitt gode tøye øvelser og trenings øvelser som du kan gjøre hjemme.
Skrevet av: Av Eline Færestrand, BSc, MSc, DC
Siste blogginnlegg
-
mars 2025
- 24. mars 2025 Hvordan kan osteopati lindre bekkenplager under graviditet? 24. mars 2025
- 18. mars 2025 8 ting du bør vite før massasjebehandlingen din 18. mars 2025
-
februar 2025
- 28. feb. 2025 Bekken og Barn åpner ny klinikk på Løren – fordi behovet er enormt 28. feb. 2025
- 6. feb. 2025 Isjias – Når smerten stråler og livet stopper opp! 6. feb. 2025
- 5. feb. 2025 Hvordan påvirker menstruasjonssyklus trening, og hva kan du gjøre med det? 5. feb. 2025
-
januar 2025
- 4. jan. 2025 Verdens beste vane? 4. jan. 2025
-
desember 2024
- 13. des. 2024 Treg mage hos spedbarn: Slik hjelper du babyen din med fordøyelsen 13. des. 2024
- 12. des. 2024 Gravid i jobb – Dette kan du gjøre for å tilpasse arbeidsplassen for bekken og rygg 12. des. 2024
- 2. des. 2024 Alt du trenger å vite om skoliose hos barn og ungdom 2. des. 2024
-
november 2024
- 14. nov. 2024 5 tips for en morsommere permisjonstid 14. nov. 2024
-
oktober 2024
- 29. okt. 2024 Vondt i halebenet? 29. okt. 2024
-
september 2024
- 4. sep. 2024 Når barnet ditt går med tærne innover – Hva kan du gjøre? 4. sep. 2024
-
mai 2024
- 16. mai 2024 Luft i magen, gråt og uro. Kan kiropraktikk hjelpe? 16. mai 2024
-
mars 2024
- 23. mars 2024 Bekkenbunnen og overgangsalder 23. mars 2024
-
februar 2024
- 6. feb. 2024 Bruk menstruasjonssyklusen til din fordel 6. feb. 2024
-
januar 2024
- 17. jan. 2024 Kom igang med løping etter fødsel 17. jan. 2024
-
desember 2023
- 22. des. 2023 Massasje av bekkenbunnen kan forebygge fødselsrift og klipp 22. des. 2023
- 22. des. 2023 Endelig kan du få lymfemassasje på Bekken og Barn, avdeling Skøyen! 22. des. 2023
- 6. des. 2023 Plager etter klipp eller fødselsrift? 6. des. 2023
-
november 2023
- 10. nov. 2023 Delte magemuskler 10. nov. 2023
-
oktober 2023
- 19. okt. 2023 Hvordan trene bekkenbunnen? 19. okt. 2023
- 4. okt. 2023 Hvorfor trene bekkenbunnen? 4. okt. 2023
-
september 2023
- 21. sep. 2023 Har barnet ditt vondt i kneet? 21. sep. 2023
- 15. sep. 2023 Styrkemåling av bekkenbunnen 15. sep. 2023
-
august 2023
- 30. aug. 2023 Hva er sammenhengen mellom bekkensmerter og bekkenbunnen? 30. aug. 2023
-
juni 2023
- 28. juni 2023 Opptrening etter fødselsrift grad 3 og 4 - hvordan kan fysioterapi hjelpe? 28. juni 2023
- 15. juni 2023 Gravidmassasje er bra for både mor og baby 15. juni 2023
- 5. juni 2023 7 tips til deg som har barn med hodepine 5. juni 2023
-
mai 2023
- 10. mai 2023 Endometriose - Når livmorvev finner en uønsket destinasjon 10. mai 2023
-
mars 2023
- 20. mars 2023 Akupunktur mot pollenallergi - En effektiv behandlingsform uten bivirkninger! 20. mars 2023
- 14. mars 2023 1 av 5 kvinner med bekkensmerter i graviditeten sliter fremdeles 12 år etter fødselen. 14. mars 2023
- 3. mars 2023 Gravid og vondt mellom skulderbladene 3. mars 2023
-
februar 2023
- 28. feb. 2023 Babybæsj - Hva betyr fargen? 28. feb. 2023
-
desember 2022
- 13. des. 2022 Hvordan bruker jeg bbhugme? 13. des. 2022
- 12. des. 2022 Kan jeg gjøre knebøy når jeg er gravid? 12. des. 2022
-
januar 2022
- 28. jan. 2022 Er massasje før uke 13, og etter uke 36 trygt? 28. jan. 2022
- 27. jan. 2022 Når kan jeg løpe etter fødselen? 27. jan. 2022
- 27. jan. 2022 Hva er ammegikt? 27. jan. 2022
- 25. jan. 2022 Hva kan akupunktur gjøre for deg etter fødselen? 25. jan. 2022
- 24. jan. 2022 Opplever du lekkasje ved trening? 24. jan. 2022
- 21. jan. 2022 Hvordan gi deg selv et pusterom 21. jan. 2022
- 19. jan. 2022 7 tips for styrketrening når du er gravid 19. jan. 2022
- 18. jan. 2022 Skal vi danse nå?! 18. jan. 2022
- 17. jan. 2022 Ammeproblemer og stramt tungebånd 17. jan. 2022
- 14. jan. 2022 Gravid og halsbrann 14. jan. 2022
- 13. jan. 2022 Gravid og vondt i ryggen 13. jan. 2022
- 12. jan. 2022 Trening etter keisersnitt 12. jan. 2022
- 11. jan. 2022 Sengevæting- hva kan hjelpe? 11. jan. 2022
- 10. jan. 2022 Derfor må vi bevare ABC klinikken! 10. jan. 2022
- 7. jan. 2022 Hvordan puste deg til et bedre liv 7. jan. 2022
- 6. jan. 2022 Derfor kan behandling hos kiropraktor være forberedende til fødsel 6. jan. 2022
- 5. jan. 2022 Bekkenskolen 2022 5. jan. 2022
- 4. jan. 2022 Akupunktur og kroniske smerter 4. jan. 2022
- 3. jan. 2022 Kan jeg gå på ski når jeg er gravid? 3. jan. 2022
-
juli 2020
- 6. juli 2020 Hva er en doula? 6. juli 2020
- 3. juli 2020 Kosmetisk Akupunktur 3. juli 2020
- 2. juli 2020 7 råd for deg som sliter med kvalme i første trimester 2. juli 2020
- 1. juli 2020 Å FØLGE MAGEFØLELSEN 1. juli 2020
-
juni 2020
- 30. juni 2020 Naturlig smertelindring under fødsel 30. juni 2020
- 29. juni 2020 Hvorfor jeg ble massasjeterapeut 29. juni 2020
- 26. juni 2020 Barselstårer 26. juni 2020
- 25. juni 2020 Halebeinsmerter - en skikkelig pain in the ass! 25. juni 2020
- 24. juni 2020 Graviditet og isjias 24. juni 2020
- 23. juni 2020 Hva kan akupunktur gjøre for deg som er gravid? 23. juni 2020
- 22. juni 2020 Bæreseler og bæresjal! 22. juni 2020
- 19. juni 2020 Stramt tungebånd: Hva er Body Work? 19. juni 2020
- 17. juni 2020 Har du hørt om «Modningsakupunktur»? 17. juni 2020
- 16. juni 2020 10 tips til deg som er gravid og har vondt i føttene 16. juni 2020
- 15. juni 2020 Tågange hos barn 15. juni 2020
- 12. juni 2020 Kroppens endringer i svangerskapet, himmel eller helvete? 12. juni 2020
- 11. juni 2020 Er det farlig å trene når jeg er gravid? 11. juni 2020
- 10. juni 2020 Akupunktur - en trygg og effektiv behandlingsform 10. juni 2020
- 9. juni 2020 Tre enkle tips til hjemmemassasje av din gravide kjæreste 9. juni 2020
- 8. juni 2020 Behandling av voksesmerter 8. juni 2020
- 5. juni 2020 Fordeler ved gravidmassasje 5. juni 2020
- 4. juni 2020 Gravid, seteleie og "Websters-teknikk" 4. juni 2020
- 3. juni 2020 Stress, kjernemuskulatur og vedlikeholdsbehandling 3. juni 2020
- 2. juni 2020 Etter et benbrudd og krykkebruk 2. juni 2020
- 1. juni 2020 Forebygger vedlikeholdsbehandling? 1. juni 2020
-
mai 2020
- 29. mai 2020 Hvorfor har jeg vondt i symfysen, og hva kan jeg gjøre? 29. mai 2020
- 28. mai 2020 Trening etter fødsel, når kan jeg begynne? 28. mai 2020
- 27. mai 2020 25 år med vonde bekken, og barn 27. mai 2020
- 26. mai 2020 Nyhet: Gavekort via nettsidene våre 26. mai 2020
- 25. mai 2020 Trampoline, hva bør jeg tenkte på? 25. mai 2020
- 22. mai 2020 Vondt i underlivet 22. mai 2020
-
mars 2020
- 28. mars 2020 Min nye hverdag på legevakten 28. mars 2020
- 4. mars 2020 Gravid og vondt i rumpa 4. mars 2020
- 3. mars 2020 Nettkurs for deg som er gravid og har vondt i bekkenet 3. mars 2020
- 2. mars 2020 En god morgenrutine i en unormal hverdag 2. mars 2020
-
februar 2020
- 24. feb. 2020 Dobbelthaken forsvinner når du sitter riktig! 24. feb. 2020
- 21. feb. 2020 Hva gjør jeg når barnet mitt har en favorittside? 21. feb. 2020
- 20. feb. 2020 Hvordan lage en ammeplan? 20. feb. 2020
- 19. feb. 2020 Se meg, trygg meg! 19. feb. 2020
- 18. feb. 2020 Har det klikket helt for deg? 18. feb. 2020
- 17. feb. 2020 Alt for ungen 17. feb. 2020
- 14. feb. 2020 Hjelp, jeg har delte magemuskler! 14. feb. 2020
- 13. feb. 2020 Et godt svangerskap er en god start på livet! 13. feb. 2020
- 12. feb. 2020 Tisser du på deg? 12. feb. 2020
- 11. feb. 2020 Visste du at det aller viktigste i barneoppdragelsen er empati? 11. feb. 2020
- 10. feb. 2020 Hvorfor bør babyen ligge på magen? 10. feb. 2020
- 3. feb. 2020 Gravid og vondt i hodet? 3. feb. 2020
-
januar 2020
- 31. jan. 2020 Kan stress rundt økonomi føre til vondt i rygg og nakke? 31. jan. 2020
- 30. jan. 2020 Har barnet mitt refluks? 30. jan. 2020
- 29. jan. 2020 Trening etter fødsel, hvor og når starter jeg? 29. jan. 2020
- 28. jan. 2020 Kan flat rumpe gi vond rygg? 28. jan. 2020
- 27. jan. 2020 4 gode grunner til at du bør unne deg en gravidmassasje 27. jan. 2020
- 24. jan. 2020 Vondt i kneet er ikke alltid voksesmerter 24. jan. 2020
- 23. jan. 2020 5 råd for å forebygge plager når du er gravid 23. jan. 2020
- 22. jan. 2020 Bekkensmerter etter fødsel-Et intervju med forsker Cecilia Bergstrøm 22. jan. 2020
- 21. jan. 2020 Gravid og vondt i tissen 21. jan. 2020
- 20. jan. 2020 Lekker du når du løper eller har vondt i underlivet under trening? 20. jan. 2020
- 17. jan. 2020 Tre fine tøyeøvelser å gjøre etter skituren 17. jan. 2020
- 15. jan. 2020 Behandling kan redusere gråt hos urolige babyer 15. jan. 2020
- 14. jan. 2020 Muskel- og skjelettplager hos babyer med stramt tungebånd 14. jan. 2020
- 13. jan. 2020 Bekken og Barns grunnlegger fikk prisen "Årets kiropraktor 2017" 13. jan. 2020
- 10. jan. 2020 Favorittside og skjeve hoder 10. jan. 2020
- 9. jan. 2020 Hvorfor kommer plagene mine tilbake? 9. jan. 2020
- 8. jan. 2020 Har du vondt i halebeinet? 8. jan. 2020
- 7. jan. 2020 Primærreflekser 7. jan. 2020
- 6. jan. 2020 Gravid og vondt i bekkenet - har jeg bekkenløsning eller bekkenlåsning? 6. jan. 2020
- 3. jan. 2020 I begynnelsen er kroppen 3. jan. 2020
- 2. jan. 2020 Merket for god design til "bbhugme" puten 2. jan. 2020
- 1. jan. 2020 Bekken og Barns Historie 1. jan. 2020