Opptrening etter fødselsrift grad 3 og 4 - hvordan kan fysioterapi hjelpe?

Selv om fødsel er en naturlig prosess, kan det noen ganger føre til komplikasjoner som rifter i bekkenbunnen. Rifter i bekkenbunnen, spesielt av grad 3 og 4, kan være smertefulle og påvirke kvinners livskvalitet og daglige funksjon. Heldigvis kan fysioterapi spille en avgjørende rolle i rehabiliteringen av disse riftene. Her kan du lese mer om rift grad 3 og 4, og hvordan fysioterapi hjelper med opptreningen i ettertid.

Hva kjennetegner en rift grad 3 eller 4?

En rift grad 3 eller 4 kalles også en sfinkterruptur. Det betyr at det er en skade på muskelen i analen, også kalt “lukkemuskelen”. Denne muskelen kalles “anale sfinkter” og består av to deler: en ytre og en indre del. Den ytre delen av lukkemuskelen kan vi stramme og kontrollere selv, mens den indre delen strammes uten at vi kontrollerer det. Begge disse musklene er en sentral del av bekkenbunnsmuskulaturen.

Under en vaginal fødsel kan det oppstå skader eller rifter på den ene eller begge disse lukkemusklene. En rift under fødsel graderes fra 1-4. Det er riftgrad 3 og 4 som påvirker muskulaturen i analen.

Grad 3: Rift i mellomkjøttet (perineum) som involverer ytre lukkemuskel. Mellomkjøttet er den delen av underlivet som sitter mellom vagina og anus. 

• 3a: Rift i mindre enn 50% av ytre lukkemuskel 

• 3b: Rift i mer enn 50% av ytre lukkemuske 

• 3c: Rift i ytre og indre del av lukkemuskelen 

Grad 4: Rift i mellomkjøttet (perineum) som involverer hele lukkemuskelen (indre og ytre) og endetarmens slimhinne. 

I 2004 var hyppigheten av sfinkterruptur på det høyeste i Norge, med 4,1%. Siden den gang har andelen blitt kraftig redusert, ned til 2,1%. Det er flere grunnet til at denne prosentandelen er lavere i dag enn tidligere. Mange norske sykehus benytter i dag episotomi (klipp) for å forebygge fødselsrifter. I tillegg har fødselspersonell bedre støtteteknikker av hodet i utdrivningsfasen, som også har bidratt til å redusere antallet alvorlige fødselsrifter.  

Fysioterapi etter sfinkterruptur 

Dersom du får en rift grad 3 eller 4 kan lukkemuskulaturen bli påvirket og medføre tap av kontroll på luft og avføring. Forskning har vist at fysioterapi etter en sfinkterruptur er svært viktig for å forebygge anale plager. Dersom du opplever en fødselsrift med sfinkterskade er du anbefalt å ta kontakt med en fysioterapeut som har kompetanse på dette. Her vil du bli grundig undersøkt vaginalt og evt analt, dersom det er behov.  

Når lukkemuskulaturen i endetarmen får en skade må den trenes opp, på lik linje som andre muskler i kroppen. Målet med denne treningen er å sørge for at muskelen gjør det den gjorde tidligere, som i dette tilfellet er å holde igjen for luft og avføring. Bekkenbunnstrening er ett veldig effektivt tiltak for å styrke denne muskulaturen og forebygge videre plager. Skjemaet under viser de viktigste tingene i en fysioterapioppfølging etter en slik skade.  

Fysioterapi/råd uke for uke

0-3 uker:

• Tips om: 

  • Smertelindring og avlastning 

  • Sitte og liggestillinger som avlaster og gir mindre smerter 

• Tømmingsteknikker og tips for å unngå hard avføring  

• Informasjon om bekkenbunnens funksjon og veien videre 

• Veiledning om rolig og riktig bruk av bekkenbunnen innenfor smertegrensen i den tidlige fasen 

3-12 uker 

• Smertelindring og redusere hevelse i underlivet 

• Forsiktig starte med knip og gradvis økning i intensitet. Fokus på god avspenning mellom knip 

• Informasjon om bekkenbunnens funksjon og bekkenbunnstrening 

• Vaginal undersøkelse og opplæring i riktig knipeteknikk  

• Individuelt tilpasset treningsprogram 

• Opplæring i “The Knack”, som er en teknikk for å aktivere bekkenbunnen ved host, nys og løft i hverdagen 

3 mnd til 12 mnd 

• Jevnlig oppfølging og måling av bekkenbunnens styrke og progresjon 

• Veiledning i utgangsstillinger for å holde god progresjon 

• Evaluering og vurdering av avslutning treningsperioden etter 6-12 mnd. 

• Informasjon om vedlikeholdstrening og veien videre 

Skrevet av Astrid Nuland Kolstad, fysioterapeut ved avd Storo

Gravidmassasje er bra for både mor og baby

Mange tenker at massasje "bare er velvære", men sannheten er at massasje er så mye mer enn det.

Gravidmassasje senker pulsen og styrker immunforsvaret

Det å bli tatt på reduserer blodtrykket og senker pulsen, øker mengden lymfocytter i blodet som hjelper immunforsvaret, og kan redusere symptomer på angst og depresjon. Ved berøring senkes kortisolnivået og mengden oksytocin øker. Dette roer kroppen vår ned, og gjør oss mer lykkelige. Siden mor og baby deler kropp, påvirker disse endringene ikke bare mor, men også babyen i magen. 

Å lære kroppen å slappe av 

Når du støtter lymfesystemet og blodsirkulasjonen med massasje, påvirker det transporten og næringsopptaket til livmor og morkake. Det fremskynder også prosessen med å fjerne avfallsstoffer som fører til bedre helse hos både mor og baby. Det å få massasje og være til stede i kroppen under et svangerskap gjør at mor blir mer trygg på sin egen kropp. I tillegg myker massasje opp muskler som kan forhindre skader og hjelper kroppen til å øve på å utskille det fantastiske hormonet oksytocin. Kroppen reagerer positivt på roen og å være helt avslappet uten anstrengelse. Den blir også vant til å roe seg ned, og trener hjernen til å slappe av, noe som er en styrke før fødsel. 

Baby i magen merker om mor er stressa

Forskning har vist at babyen i magen utvikler sitt nervesystem basert på både nature og nurture. Det betyr at baby utvikler seg basert på gener, men også en god del basert på miljøet. Påvirkningen fra miljøet starter lenge før babyen er blitt født, allerede i magen til mor. Hvis babyen opplever mye stress i magen (fordi mor er stresset), blir babyen mer disponibel for å utvikle stressrelaterte sykdommer i livet. Det er systemet vi mater som vokser. 

Hvis det finnes rom for avslapping, trygghet og positive hormoner, vil babyen ha et bedre utgangspunkt for å klare å regulere nervesystemet sitt når han eller hun skal utforske og leve i verden utenfor livmor. 

Gi deg selv forutsetningene til å oppleve mindre stress gjennom å be partner om massasje eller bestille time her hos oss på Bekken og Barn.

7 tips til deg som har barn med hodepine

Mange barn plages med hodepine og det er ofte vanskelig for foreldre vite hvordan de kan hjelpe barna sine. Kanskje du har prøvd å massere skuldre eller nakke uten at det har hjulpet noe særlig? Her får du svar på hva du kan gjøre for å hjelpe, og hvorfor barn får hodepine.

Når barn får hodepine kjenner de det ofte i hele hodet, og spesielt rundt tinningene. Ofte kan de beskrive at det føles som at de har på en stram lue eller hjelm. Denne typen hodepine er den vanligste og vi kaller det spenningshodepine eller tensjonshodepine. Barn kan også få migrene men det er sjeldnere. Migrene kjennes vanligvis på en side av hodet og barnet kan være kvalm, og lyssensitiv. Ofte kan barna skille migrene og spenningshodepine fordi migrene er den “sterke” hodepinen mens spenningshodepinen er den “svake”. 

Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe barn med hodepine?

1. Det kan være lurt å begynne med å spørre barnet om de tror det er noe spesielt som kan ha utløst hodepinen. Eksempler kan være fall eller slag mot nakke og hodet, vond/tung skolesekk eller sosial mistrivsel.

2. Sørg for at barnet drikker nok vann. En av de vanligste årsakene til hodepine hos barn er dehydrering. 

3. Hvis barnet også klager over stivhet i nakken, kan du prøve å massere lett i skuldre/nakke. Det kan også være lurt å ta med barnet til en kiropraktor som jobber med barn. Det har nylig blitt gjort en studie i Danmark på 200 barn mellom 7 og 14 år der den ene gruppen fikk kiropraktorbehandling mens den andre gruppen fikk en “juksebehandling” som skulle ligne på vanlig kiropraktorbehandling. Resultatene viste at barna som fikk kiropraktorbehandling hadde færre dager med hodepine enn barna som fikk juksebehandlingen. 

4. Skriv en hodepinedagbok. Her kan dere notere hvor ofte barnet har hodepine, og noter gjerne andre symptomer i tillegg til hodepinen som for eksempel svimmelhet eller lyssensitivitet. En hodepinedagbok er nyttig fordi det gjør det lettere å identifisere hva som trigger hodepinen og å holde styr på hvor ofte barnet har hodepine.

5. Det kan også være nyttig og sjekke synet. Hvis vi får nedsatt syn er det større sjanse for at vi anspenner nakken og det kan gi hodepine. 

6. I noen tilfeller kan det være nødvendig at barnet får medisiner. Hvis dette er aktuelt, bør det diskuteres med lege.

7. Sjekk om barnet gnisser tenner om natten. Tanngnissing gir ofte kjeve- og nakkespenninger, og dette kan igjen gi hodepine. Hvis barnet gnisser tenner kan det være lurt å sjekke med tannlegen at bittet er som det skal være. I tillegg kan det være fornuftig å oppsøke en kiropraktor eller lignende som kan løsne på kjeve- og nakkespenninger.

Så mange som 15-20% av barn plages med hodepine, og de siste årene har det blitt stadig vanligere. Mulige årsaker kan være at barn er mer inaktive enn tidligere, men det kan også være fordi foreldre og helsepersonell har blitt mer oppmerksomme på at også barn kan få hodepine. Som beskrevet over er det viktig å vite at det er flere tiltak du kan gjøre for å hjelpe barn som sliter med hodepine. 

Skrevet av Helene Mejdell, kiropraktor ved avd. Skøyen og Storo