Hvorfor har jeg vondt i symfysen, og hva kan jeg gjøre?

Har du opplevd smerter foran i skambenet/symfysen? Kanskje har du kjent lynende stikk, eller en dump, verkende ømhet? Kanskje er det vondt å gå, eller å snu seg i senga på natta? Noen kan også kjenne smerter på innsiden av låra som brer seg ned mot knærne, eller en ubestemmelig smerte i tissen.

Symfysesmerter kan arte seg ulikt fra person til person. La oss se litt på hvorfor ved å se på anatomien til dette viktige og spennende bekkenleddet!

Bekkenringen vår består av tre ledd. To iliosakralledd bak, og symfysen foran som demper støt ved aktivitet. Bekkenringen danner feste for muskulatur og leddbånd som beveger underkroppen og ryggsøylen vår.

Normalt har bekkenleddene minimal bevegelighet da de er koblet tett sammen og er laget

for stabilitet og vektbæring. Ved graviditet gjør svangerskapshormonet relaxin at leddene blir litt mer bevegelige slik at bekkenet klargjøres for fødsel. Dette kalles bekkenløsning, og er en helt normal og nødvendig prosess! Hos noen kan bekkenløsning gi smerter, eller føre til det vi kaller bekkenlåsning hvor en eller flere av bekkenleddene får nedsatt bevegelighet. I tillegg er symfysen festepunkt for flere muskler. Adduktormuskulaturen på innsiden av lårene fester på undersiden, og rectus abdominis fester på oversiden. Øm muskulatur kan derfor også gi symfysesmerter.

Og så må vi ikke glemme bekkenbunnen! Den danner et gulv av muskler og leddbånd som fester til ulike deler av bekkenets innside. Funksjonen er å holde indre organer oppe, kontrollere lukkefunksjonen til blære og rektum, og utjevne trykkforandringer under aktivitet. Viktig for å holde urin inne når man nyser, for eksempel. Bekkenbunnens muskulatur forbinder symfysen foran til korsbenet og halebenet (coccyx) bak.

Leddbåndene i kvinnens bekken og mage er til for å støtte kvinnens genitalier, og bane vei for vaskulære og nevrologiske strukturer. Vi har leddbånd som forbinder livmor til eggstokkene, bekkenet og bekkenbunnen. Og vi har leddbånd som fester livmor til symfysen. Så når livmor og barnet vokser under graviditeten blir dette settes på strekk og kan derfor gi smerter hos noen i form av stikk i lysken eller smerter i symfysen. Fordi bekkenbunnen er med på å støtte leddbåndene i å holde livmor og rektum oppe kan slapp eller dysfunksjonell bekkenbunn i noen tilfeller gi fremfall eller prolaps. Det anbefales derfor at alle gravide gjør knipeøvelser hele svangerskapet for å støtte bekkenbunnens viktige funksjon og forebygge smerter – vi skal ikke måtte tisse på oss når vi nyser. Trenger du hjelp til å komme i gang med kniping? Våre osteopater og fysioterapeuter hjelpe deg med dette.

Så nå som vi vet litt mer om bekkenringens anatomi, hva kan vi gjøre med symfysesmerter? Ved å gjøre en grundig undersøkelse og vi finne de smertegivende strukturene kan vi legge opp et behandlingsløp tilpasset deg! Øvelser, kiropraktikk eller osteopati er bare noen av behandlingsformene som kan bedre symfysesmerter. Føles det litt overveldende å velge hvilken terapeut du skal til? Hos oss kan alle våre terapeuter bekkensmerter. Det vi ofte ser er at en kombinasjon av behandlingstilnærminger gir større smertelette og bedre funksjon, og vi henviser deg videre om det er behov for det.

Og så noen gode råd som kan hjelpe deg om du har symfysesmerter:

• Ved akutte smerter – legg en ispose på symfysen

• Varier aktiviteten din og ikke gjør samme aktivitet for lenge av gangen

• Reis deg opp av senga eller gå ut av bilen med samlede knær

• Sov på siden med en pute mellom bena, eller med en gravidpute som BBhugme

• Bruk et sklilaken eller satenglaken så det blir lettere å flytte seg om natta

• Sykling er bedre for symfysen enn gange er

• Og be om hjelp av de rundt deg når du har vondt!

Skrevet av Stine Berg Osteopat avd. Skøyen.

Øvelser for symfysen

Trening etter fødsel, når kan jeg begynne?

Dessverre er det ingen fasitsvar på dette, derfor er det lurt å ta kontakt med en fysioterapeut dersom du er i tvil. Det kjedelige svaret er at det er veldig individuelt. Det er fullstendig forståelig at du ønsker å komme raskt i gang med trening, og stort sett er trening etter en fødsel helt ufarlig.

Når jeg som fysioterapeut skal gi gode råd om når du kan begynne å trene etter fødsel, er det flere ting som må sees på. Hvor raskt du kommer i gang med trening etter fødsel og hvor hardt du kan trene, er blant annet avhengig av hvordan graviditeten har vært i tilegg til hvor treningsvant kroppen din er fra tidligere.

1. Treningserfaring før fødsel

Så vidt vi vet i dag, er det lite sammenheng mellom bekkenleddsmerter under graviditet og tidligere treningsform. En studie fra NIH viste at gravide idrettsutøvere ikke har mindre bekkenleddsplager enn andre kvinner.

Det betyr at Jenny som har trent lite kan ha et svangerskap uten vondter, mens gravide, topptrente Ellen kan ha smerter i bekkenet eller andre deler av kroppen.

Likevel er det viktig å se på hva og hvor mye du har trent tidligere, når vi skal gi råd om trening etter fødsel.

Generelle råd er at dersom man ikke har trent noe særlig før eller under graviditeten, bør treningsform og intensitet økes rolig og kontrollert for å forebygge at ikke treningen gir plager.

2. Hvor langt tid har det gått siden fødsel

Uavhengig av om du har hatt en vaginal fødsel eller keisersnitt er det viktig å huske at kroppen trenger tid til å gro.

Livmor og bekkenbunnsmuskulatur må få tid til å trekke seg sammen til sin normale form og lengde. Livmoren bruker omtrent 6 uker på renselsesprosessen, og 12 uker på å gå tilbake til original størrelse.

Bekkenbunnsmuskulaturen bruker vanligvis ca. 6-8 uker på å gro, men denne tiden vil naturligvis være avhengig av hvordan selve muskulaturen ble påvirket under fødsel.

3. Lekkasje etter fødsel

Musklene som ligger rundt vagina, urinrør og anal kalles bekkenbunnsmuskulaturen. Denne muskelgruppen strekker seg fra halebeinet bak og til symfysen foran. Under en vaginal fødsel kan bekkenbunnsmuskulaturen strekke seg opp mot tre ganger sin hvilelengde.

Etter fødselen må bekkenbunnsmuskulaturen få tid til å trekke seg sammen. For noen vil den gå tilbake til sin originale form relativt fort etter fødsel, og vil tåle normalt bukpress som oppstår ved for eksempel løping eller hopping.

For andre kan bekkenbunnsmuskulaturen trekke seg sammen, men ikke være sterk nok til å holde igjen ved økt bukpress. Da kan enkelte oppleve lekkasje av urin, avføring eller luft. En god indikator for å vurdere om du starter for tidlig med trening, er om du lekker. Dette kan være et tegn på at bekkenbunnen ikke er sterk nok.

4. Magemuskler

Under graviditeten blir både de rette magemusklene (M. Rectus abdominis) og de skrå magemusklene (M. Transversus abdominis) kraftig strukket for å gjøre plass til en voksende mage.

Delte magemuskler, også kalt diastasis recti, er når avstanden mellom de rette magemusklene er mer enn 2 fingerbredder opp til ett år etter fødsel.

Hos de aller fleste vil denne avstanden trekke seg tilbake etter 6-8 uker. Selv om magemusklene trekker seg tilbake til sin originale form, er det svært vanlig å få en svekket styrke i de dype, stabiliserende magemusklene, også kjent som kjernemuskulaturen.

Dette kan medføre ubehag og smerter i korsryggen, og evt bekkenområdet. Det kan også være en disponerende faktor for at bekkenleddsmertene som oppstod under graviditet, vedvarer etter fødsel.

Derfor kan det for noen være hensiktsmessig å få en kontroll av magemusklene før man setter i gang med annen aktivitet og trening. Dette er også avhengig av smertesituasjon både før og etter fødsel, og er som alt annet; veldig individuelt.

Så, når kan jeg starte å trene etter jeg har født? Det finner vi ut sammen!

Når du kommer til oss sjekker jeg både magemuskler, bekkenets bevegelse og muskulaturen omkring bekken/sete-området. Deretter legger vi en plan sammen for hvordan du best mulig kan komme tilbake til den treningen du liker aller best.

Skrevet av: Astrid Kolstad, avd. Storo

25 år med vonde bekken, og barn

I dag feires 25 år som kiropraktor.

Akkurat halvparten mitt 50 år lange liv.

De som har 75 års bryllupsdag i år, feirer atombryllup.

Det er nesten 100 år siden den første kiropraktoren kom tilbake til Norge etter studier i USA. Kiropraktikk er 125 år.

For 25 år siden hadde jeg ikke mobiltelefon.

Ikke internett.

Da jeg åpnet min første klinikk i Slemmestad, var den ikke synlig med adresse og telefonnummer før Telefonkatalogen kom ut. Kanskje ni månedere senere?

I dag feires 25 år som kiropraktor.

Gleden over å få gå på jobb å behandle pasienter, er like stor nå som da.

Skulle jeg valgt yrke på nytt, ville jeg gjerne valgt kiropraktikk.

Faget har utviklet seg, kunnskapen økt, men problemstillingene til pasientene er relativt like.

Kanskje litt flere stressplager, uten tvil flere hjemmekontor-plager, mobilnakke er nytt, men ellers er mye som før.

Voksne som oppsøker meg har vondt i bekken, rygg, nakke og skuldre.

De har hodepine, halebenet eller symfysesmerter.

Omtrent halvparten av pasienten kommer forebyggende. De ønsker å ivareta den økte livskvaliteten de føler når ryggsøylen, nervesystemet og dermed kroppen fungerer.

Babyer som foreldre kommer til meg med er urolige eller har kolikklignende plager, favorittsider, magesmerter, eller har skjeve hoder og kropper.

Barn og unge har vondt i rygg, skuldre, nakke, hode eller knær.

Noen har voksesmerter, øreverk eller er sengevætere.

Foreldre ser fordelene av å forebygge fremfor å reparere.

Det sies at vi alle bør jobbe mot en balanse mellom DOING og BEING.

Mye har vært DOING.

Sittet i styrer og startet klinikker.

Vært kreativ, og skapt nytt.

Våget og satset.

Villet og snudd.

Opplevd tap, vunnet priser og fått titler.

Vitnet opp og nedturer.

Nå øver jeg mest på BEING.

Mine tre “Doing” téer: ting tar tid, er blitt til:

-tilstedeværelse

-tilfredshet

-takknemlighet

I dag feires 25 år som kiropraktor, og kjærligheten jeg får mulig til å gi gjennom behandling.

For livet handler i bunn og grunn om kjærlighet, som Rupi Kaur så vakkert sier det:

most importantly love

like it's the only thing you know how

at the end of the day all this

means nothing

this page

where you´re sitting

your degree

your job

your money

nothing even matters

except love an human connection

who you love

and how deeply you loved them

how you touched the people around you

and how much you gave them

-rupi kaur

Skrevet av Elisabeth Aas-Jakobsen, DC, MSC, Spesialist i Barne og Ungdomskiropraktikk

Nyhet: Gavekort via nettsidene våre

Så mange omsorgsfulle mennesker kommer innom oss for å kjøpe gavekort på massasje og ostepati til venner og familie de ønsker å gjøre noe ekstra for.

For å gjøre dette enklere for deg, er det nå mulig å kjøpe gavekort via nettsidene våre.

Den du kjøper gavekortet til får en e-post til seg med hilsen fra deg, og en egen kode på gavekortet de leverer til oss. De kan selv gå inn via nettbookingen vår for å bestille en time som passer for dem.

Hilsen massørene og osteopatene på Bekken og Barn

NB! Gavekortet kan brukes på klinikkene på Skøyen og Storo.

Trampoline, hva bør jeg tenkte på?

Tramplinehopping er gøy, men det er også mange skader forbundet med hopping.

Å få trampolinen på plass i hagen, har for mange barn blitt et kjært symbol på sommer. Heldigvis har sikkerhetsnettet blitt et vanlig og naturlig tilbehør.

Googler du “trampoline” dukker det opp en rekke artikler om skader og ansvarsforhold som gjør at vi som foreldre grøsser når leser informasjonen. Det samme gjelder oss kiropraktorer, for har jo selvfølgelig trampoliner i hagene våre. Og vi spør oss selv: Hvor skadelig er det egentlig å hoppe på trampoline?

Trampolinens historie

Trampolinen ble designet som et treningsverktøy for akrobater og gymnaster. Under 2. Verdenskrig ble den brukt til trening av piloter for å øke evnen til å orientere seg i luften. I 1999 ble trampolinesporten en del av OL.

Bruk av trampoliner til lek er et nyere fenomen. I 2002 ble det estimert at det fantes nesten 100 000 hagetrampoliner i Norge. Salget øker stadig, men både pris og kvalitet varier. Allerede i 1977 publiserte “The Academy og Pediatrics” anbefalinger rundt bruk av trampoline grunnet økningen av trampolinerelaterte ulykker. I Canada og USA har man gått så langt at man fraråder bruken av hagetrampoliner.

Trampolinetrening

Å hoppe på en trampoline er først og fremst utrolig moro for barn i alle aldre! Det er god trening for hele kroppen og styrker spesielt rygg, mage, ben, kjernemuskulatur, samt øker balanse og koordinasjon. Trampolinetrening påvirker også koordinasjon og følelsen av mestring. I tillegg er det sosialt både for barn og foreldre og ikke minst, et utrolig godt alternativ til dataspill og nettbrett!

Skader

Hvert år blir skader flere hundre barn i Norge seg på trampoline og disse skadene representerer 3 % av de akutte skadene som dukker opp på legevakten.

Flere som hopper sammen:

• ¾ av skadene kommer fordi det er flere som er på trampolinen

• selv med sikkerhetsnett så er risikoen for skader mye større når flere hopper sammen

• dersom du tar en salto er det mye større sannsynlighet for nakke skader dersom flere hopper sammen

Skadene skjer når man:

• faller av trampolinen

• treffer kanten eller fjærene på trampolinen

• tråkker over, eller treffer trampoline duken med brystet eller hodet

Skadene det er snakk om er:

Brudd, overtråkk og skader relatert til ankler, legger, knær og hofter. Hos de minste barna er det vanlig med brudd i et av leggbena.

Store skader forbundet med fall fra trampolinen: fra å slå seg på en stein, et tre eller andre ting som er i nærheten, til å brekke en arm eller et håndledd når man tar seg i mot for å dempe fallet.

Hodeskader, whiplashlignende nakkeskader eller kink i nakken etter eksempelvis en salto hvor man lander på nakken/hodet,

Skadene som blir registrert er de akutte skadene og vi vet lite om de litt mer vanlige nerve-, muskel-, og skjelettplagene som vondt i rygg og nakke eller hodepine. Det er disse skadene eller plagene som ender opp hos kiropraktoren eller fysioterapeuten.

Desto mindre du er, jo større sjanse for skade. Størst risiko er det for gruppen mellom 6-11 år. Både vekt, muskelkontroll og motoriske ferdigheter spiller inn. Barn under 6 år ser ut til å ha en større sjanse for benbrudd i forbindelse med hoppingen.

Sikkerhetstiltak som kan redusere skader:

• Overvåkning/tilstedeværelse av voksen person!!

• En hopper av gangen

• Sikkerhetsnett

• Trampolinen må være i god stand og ha skikkelig polstring

• Trampolinen bør helst være gravd ned slik at duken er på bakkenivå

• Området rundt trampolinen bør sikres for gjenstander som kan være skadelige

• Saltoer og “flips” er det som potensielt er mest skadelig for nakken og bør ikke gjøres i lek uten det har blitt lært med veiledning

Viktig med aktivitet og bevegelse

Det er utrolig viktig at barn og unge er ute og beveger seg! Farene ved for mye stillesitting er såpass store og det er for tidlig å si noe sikkert om langtidseffektene. Et benbrudd leges, men dårlig helse pga for lite aktivitet er det vanskelig å reparere senere i livet. Det er gøy å hoppe trampoline! Ta forhåndsregler og kos deg med barna. Dersom barnet ditt opplever vedvarende plager så bør de få sjekket ryggen og nakken hos en kiropraktor.

Etter å ha skrevet denne artikkelen ble begge forfatterne meget usikre på om de hadde kjøpt trampoline til barna sine i dag, hadde de sett alle artiklene på området den gangen de skaffet trampoline til sine egne barn.

Skrevet av kiropraktor Helen Ditlev-Simonsen ved Helse Fornebu og Elisabeth Aas-Jakobsen ved Bekken og Barn

En ekstra takk til kiropraktor Catherine Herneblad-Due som har skrevet oppgave om temaet i forbinelse med sin mastergrad i pediatri.

Vondt i underlivet

Vulvodyni eller smerter i underlivet rammer omtrent 16% av alle kvinner, med store mørketall. Det er ikke lett å vite hvem man kan gå til for å få hjelp, samtidig som at helsepersonell ikke har nok trening i å oppdage tilstander som vulvodyni eller «tør å ta den vanskelige samtalen».

Vulvodyni

Vulvodyni er en samlebetegnelse på underlivssmerter og kan oppleves ulikt fra person til person. Vaginisme og vestibulitt er undertyper av vulvodyni du kanskje har hørt om i sosiale medier eller nyheter i de siste årene. Smerten kan oppleves som:

• brennende

• nummenhet i underlivet

• stikkende

• dyp eller overfladisk

• komme ved samleie, tampongbruk eller annet.

Hva forårsaker underlivssmerter?

Årsakene til vulvodyni ble i nyere forskning fra 2015 vist å være sammensatt av flere ulike faktorer. Man kan se det som en kombinasjon av symptomer og prosesser. Dette gjør at behandling kan og bør variere fra kvinne til kvinne ut i fra situasjonsbildet, og at det dessverre ikke fins èn behandlingstype som passer alle. Vi skal komme tilbake til behandling. Hva er følgene av å leve med underlivssmerter? Det kan påvirke sexlyst- og samliv, komplisere forhold, gi skamfølelse, frustrasjon, angst og frykt for kontinuerlig smerte. Det er klart at dette går utover livskvaliteten. Heldigvis er det fullt mulig å bli symptomfri!

Behandling

«I går brukte jeg tampong uten smerter, og tøyeøvelsene du ga meg gjør ikke lenger vondt. Jeg føler meg sterk». Da hun kom til meg første gang orket hun ikke  å bruke tampong eller menskopp - det var rett og slett for trangt og smertefullt. Kjæreste og sexliv har hun gitt opp troen på å kunne ha. Vi jobbet i flere måneder med osteopatisk behandling. I tillegg til manuell behandling av relevante områder i hele kroppen fikk pasienten tøyeøvelser å gjøre hjemme. Hun fikk også et knipeprogram for å styrke bekkenbunnen og få kontakt med bekkenbunnsmuskulaturen. For henne ble dette riktig behandling, og for andre kan ting som lokale smertestillende krempreparater eller dilatorer (for å utvide skjede ved vaginisme) i sammenheng med manuell behandling være beste valg. Å jobbe med pusten er essensielt for avspenning av bekkenbunnen. Og for noen er samtaleterapi en viktig del av det å kunne bli bedre.

Trenger du hjelp?

Spesialtilpasset behandling til akkurat deg og din situasjon er alfa omega. Vi har terapeuter med erfaring og kunnskap om underlivssmerter, og som møter deg med åpenhet og empati. Det viktigste jeg vil at du skal ta med deg fra dette er: underlivssmerter er ikke noe du skal finne deg i å leve med, det er behandling å få!

Skrevet av Stine Berg, osteopat avd. Skøyen

Er du gravid og lurer på hvorfor og hvordan gjør bekkenbunn eller knipeøvelser? Da kan nettkurset vårt om dette temaet være noe for deg. Les mer