Er det farlig å trene når jeg er gravid?

Trening når du er gravid

Under svangerskapet vil kroppen kjennes annerledes ut og balansepunktet endres på grunn av den voksende magen. Noen opplever kvalme, bekkensmerter, korsryggsmerter, mange blir mer sliten og trenger mer søvn enn tidligere.

– dette fører til at mange blir usikre på om det er lurt å trene og legger kanskje treningen på hyllen under svangerskapet.

Men studier viser at trening er svært gunstig også når man er gravid. Det bidrar til blant annet til forbedring av hjertets funksjon, øker kondisjonen, reduserer risikoen for svangerskapsdiabetes hos overvektige kvinner og øker generelt velvære (Committee, 2015).

Hvis du har smerter i korsrygg, bekken, underliv eller andre steder, er det lurt å ta en sjekk hos en behandler, før du setter i gang eller fortsetter med treningen. Da kan det være nødvendig med behandling og tilrettelagt veiledning før du setter i gang.

Det er viktig å huske at litt trening er bedre enn ingen trening, og at det finnes mange måter å øke styrke og kondisjon på. Nå gjelder det å fokusere på det du får til, og gjøre mer av det.

Til tross for at trening er gunstig under graviditeten, så bør man følge med på følgende advarsler gjennom treningen, og avslutte dersom noe av dette oppstår (Committee, 2015):

• Vaginal blødning

• Kortpustethet før anstrengelse

• Svimmelhet

• Hodepine

• Smerte i brystkassen

• Muskelsvakhet utenom det vanlige

• Hevelse eller smerte i leggene

• Nedsatt fosterbevegelse

• Fostervannslekkasje

• Kynnere og/ eller nedpress

Hør med legen og jordmoren din om de anbefaler deg å trene, eller om du bør ta det mer med ro. Vi mennesker er komplekse, og det kan være andre grunner til at du ikke bør trene under graviditeten, som for eksempel hvis du har visse hjerte og lungesykdommer. Da trenger du tilrettelegging og veiledning. Andre indikasjoner på at du ikke bør trene er listet opp under. Her ser du absolutte kontraindikasjoner på aerobisk trening under svangerskapet. Merk deg at det ikke nødvendigvis betyr at du ikke kan bevege deg normalt, eller være i noen som helst form for lett aktivitet. Hør med legen eller jordmoren din dersom du er redd for å bevege deg på grunn av at du har noen av følgende kontraindikasjoner.

Absolutte kontraindikasjoner for aerobisk trening under svangerskapet:

• Forhør deg med en lege eller jordmor dersom du er usikker

• forkortet livmorhals

• Inkompetent livmorhals, eller hvis en ”cervical cerclage” er blitt utført: en kirurgisk prosedyre der livmorhalsen blir sydd igjen, for å holde den lukket for å forhindre prematur fødsel

• Hvis du venter flere barn samtidig (tvillinger, trillinger) i fare for prematur fødsel.

• Placenta previa etter 26 ukers svangerskap: morkaken dekker helt eller delvis den indre åpningen i livmoren.

• Preeclampsia: karakterisert av høyt blodtrykk og skade på organsystemet, ofte nyrer eller leveren.

• Graviditetsindusert hypertensjon

• Alvorlig anemi: betyr at du har for få friske røde blodceller. Hemoglobinnivået blir lavt, noe som svekker oksygentransporten i kroppen.

Vi hjelper deg gjerne om du har spørsmål om trening når du er gravid, eller ønsker å få satt opp et spesialtilpasset program for deg!

Bestill time hos en av fysioterapeutene hos oss.

Bestill time

Nyhet: Gavekort via nettsidene våre

Så mange omsorgsfulle mennesker kommer innom oss for å kjøpe gavekort på massasje og ostepati til venner og familie de ønsker å gjøre noe ekstra for.

For å gjøre dette enklere for deg, er det nå mulig å kjøpe gavekort via nettsidene våre.

Den du kjøper gavekortet til får en e-post til seg med hilsen fra deg, og en egen kode på gavekortet de leverer til oss. De kan selv gå inn via nettbookingen vår for å bestille en time som passer for dem.

Hilsen massørene og osteopatene på Bekken og Barn

NB! Gavekortet kan brukes på klinikkene på Skøyen og Storo.

Kan flat rumpe gi vond rygg?

Mange som kommer til meg som kiropraktor skjønner ikke hvorfor de har fått vondt i ryggen. «Hvorfor har dette skjedd? - Alt jeg gjorde var å plukke opp en penn!».

Hvis du kjenner deg igjen i dette er sjansene at underliggende problemer med holdning, svake muskler etc. over tid har ført til svakheter som gjør at vanlige bevegelser kan bli en overbelastning for ryggen. Det kan føles ut som ryggplagene kom ut av det blå, ofte har problemene vært der en stund og det som har skjedd er at du har nådd punktet hvor du begynner å kjenne det.

Flat og lat rumpe

En av de mest vanlige svakhetene jeg ser i forbindelse med ryggsmerter er svak setemuskulatur. Det er ikke så rart når man tenker over det. Når man sitter er det ikke mye aktivitet i disse musklene, og veldig mange sitter mesteparten av dagen. Over tid kan dette gjøre setemuskulaturen late og flate.

Setemuskulaturen har mange funksjoner, en av de er å holde korsryggen og bekkenet stabilt mens man beveger seg. Hvis denne mekanismen svikter kan ledd, leddbånd, skiver og nerver bli belastet feil som kan forårsake smerter.

Sterk rumpemuskulatur kan hjelpe deg i graviditeten

Spesielt gjennom et svangerskap trenger man god tonus i setemuskulaturen. Holdningsendringer og ekstra belastning på bekkenet kan føre til bekkenleddsmerter. En sterk setemuskulatur, sammen med en sterk bekkenbunn og tverrgående magemuskler vil hjelpe med å forebygge dette.

For stram setemuskulatur er heller ikke bra. “Butt-Grippers” er et begrep brukt av engelske terapeuter for å beskrive dette. “Butt-grippers” er de som konstant går og spenner setet, slik at rumpa ofte får en trekantformet fasong. Dette kan være et tegn på kompensasjon for svak kjernemuskulatur. Butt grippers har ofte smerter i korsryggen.

Kroppen er komplisert og en ordentlig undersøkelse må til for å finne den eksakte årsaken hos den enkelte. Hvis man kan identifisere underliggende årsaker, kan man adressere de og det er mindre sjanse for at plagene kommer tilbake.

Sett rumpa på agendaen

Det er mye du kan gjøre selv for å forebygge ryggsmerter. Jeg hjelper gravide og mammaer hver uke med smerter i rygg, bekken, nakke og skuldre. Gjennom øvelser, behandling, veiledning og enkle grep i hverdagen kan en sakte men sikkert se en bedring som gir en bedre og mer smertefri hverdag.

Bestill en konsultasjon, så går vi igjennom kroppen din og finner forhåpentligvis årsaken til smertene du opplever.

Primærreflekser

Vi har mange typer reflekser. Reflekser er automatiske bevegelser som følge av spesifikk aktivering av nervesystemet, som for eksempel at kneet strekkes når vi slår på senen til lårmuskelen.

Et nyfødt barn har såkalte spedbarns- eller primærreflekser. Deres funksjon er å skape disse automatiske bevegelsene før barnet har god nok kontroll til å gjøre det selv, og er dermed en viktig overlevelsesmekanisme. Over tid skal hjernen utvikle kontroll over spedbarnsrefleksene slik at vi kan utvikle gode holdningsreflekser. Om spedbarnsrefleksene vedvarer kan det påvirke utviklingen av holdningsreflekser, som kan påvirke utvikling av god frivillig muskelkontroll, som igjen kan påvirke kognitive funksjoner som lesing, læring, adferd mm.

Refleksene kan fortelle oss om hvilke områder av nervesystemet som er mest aktive, og om modningen av nervesystemet skjer som det skal.

Noen symptomer som kan indikere vedvarende spedbarnsreflekser kan være:

• dårlig holdning, f.eks synker sammen når han/hun sitter ved et bord eller går på tærne

• barnet er klumsete

• vanskeligheter med å rulle rundt, klarer kanskje bare til en side

• dårlig balanse og koordinasjon

• kan virke stiv og anspent i bevegelsesmønsteret

• tendens til å bli bilsyk

• fikling eller må ta på ting

• sengevæting

• dårlig konsentrasjon

• dårlig korttids minne

• hofte rotasjon til en side når han/hun går

• oversensitivitet

• plutselige sinne utbrudd

• vanskeligheter med finmotorikk som f.eks håndskrift eller spising

• talevansker

• oversensitiv til stimulering av håndflater

• bevegelser av munnen når barnet prøver å skrive eller tegne

• hopper over krabbestadiet, eller er rompeaker

• Vanskeligheter med å endre synsfokus fra tavle til pult

Utviklingen bør gå steg for steg for best utvikling.

Om du opplever avvik eller er usikker-ta kontakt for en sjekk.

Tekst: Catherine Anker-Sletholt